En spesiell suvernir

Dette håret ser helt vanlig ut, men det fører med seg en historie som kan strekkes mer enn 2000 år bak i tid. Det kommer fra en vill hest på en italiensk øy i Middelhavet, der jeg var i sommer. Øya heter Sardinia, og er et vakkert feriested der man også kan oppleve noe helt nytt. Det var det vi hadde tenkt å gjøre. Jeg, familien og venninna mi kjørte opp til fjellplatået Giara di Gesturi, for å møte en italiensk guide ved navn Roberto. Sola stekte mot oss mens vi vandret innover det tidligere vulkanområdet og prøvde å følge med på all den uvante, spennende naturen. Roberto var en artig mann, han spøkte og flirte mens han fortalte om villhestene som bodde i området. Disse hestene stammet fra en art som ble temmet til bruk på øya av de første innbyggerne, i fønikernes tid. Etter hvert var de blitt satt fri, og ble til en av de siste villhest-rasene i Europa. Dette er sånt man bare hører om, men det var veldig artig å oppleve det i virkeligheten. Vi visste ikke helt sikkert at vi kom til å få se hestene, men etter en liten stund dukket de opp rett foran oss. Da var det bare å ta fram kameraet og knipse bilder av disse søte dyra. Mens de andre tok bilder, skimtet jeg et mørkt hår som hang ned fra en av de spesielle korkeikene. Jeg plukket det opp, pakket det ned i sekken og passet på det hele veien hjem til Norge. Nå har jeg det her, og jeg skal passe på dette hestehåret, for i mine øyne har det en helt spesiell betydning. Det er et godt minne som får meg til å smile, og jeg håper at jeg en gang i fremtiden kan dra tilbake og ha det like fint som jeg hadde det i sommer.