• Photo: Hanne Elisabeth Myhre (Opphavsrett)
  • Photo: Hanne Elisabeth Myhre (Opphavsrett)
  • Photo: OT. Ljøstad (Opphavsrett)
  • Photo: OT. Ljøstad (Opphavsrett)
  • Photo: Hanne Elisabeth Myhre (Opphavsrett)
  • Photo: Hanne Elisabeth Myhre (Opphavsrett)

Krøkle

KRØKLE spiller en viktig rolle som byttefisk for rovfisk, men kan selv være en rovfisk

Historikk
I gamle dager fisket man krøkle om våren når den gikk inn på grunt vann for å gyte.
Noe ble brukt som gjødsel på jordene og noe ble samlet i såkalte ”krøklebrønner”.
Fisk fra ”krøklebrønnene” ble brukt som dødt agn på en langrev. Langrev er en slags line med mange kroker som altså ble agnet med krøkle. Fangsten fra en slik langrev kunne bestå av alle rovfiskene i Mjøsa, som var bedre egnet til mat en krøkla selv.

Biologi
Krøkle er en typisk stimfisk som lever ute i de frie vannmasser nesten hele livet.
Der ute nyttiggjør den seg plante- og dyreplanktonproduksjonen i de øvre vannlagene så langt sollyset trenger ned. Krøkla er utstyrt med et tett gjellegitter som gjør den til en effektiv planktonspiser. Den eneste gangen krøkla forlater de frie vannmasser er om våren. Da svømmer krøkla helt inn i strandsonen hvor den gyter om natten, for så å forsvinne når dagslyset kommer. Den er underbitt og har en forbausende stor munn som den kan ”strekke ut”. Denne store munnen har kraftige tenner, og gjør at enkelte individer går over til å spise ”sine egne”. Disse kannibalene, kalt slomme, krøklekjør i Mjøsa, kan bli store, helt opp mot 35 cm, og lever sammen med sine slektninger. Gjennomsnittskrøkla er ca 11 cm. En annen spesiell ting med krøkla er at den har en svak lukt av agurk. I Mjøsa og andre store innsjøer hvor det er krøkle, er den startfor for mange rovfisker (for eksempel storørret). Det gjør at små rovfisker raskt kan bli fiskespisere og dermed vokse raskere enn rovfisker som lever i innsjøer uten krøkle.

Akvariet
Akvariet ved Norsk Skogmuseum har et eget stimfiskakvarium hvor vi viser fram krøkle. Her er det mulig å ta en nærmere titt på disse fascinerende stimfiskene som er så viktige for rovfiskene i bl.a. Mjøsa.
Mjøsfiskerne følger etter krøklestimene for de vet at den berømte mjøsørreten beiter på krøkla.
 

2 comments

  • Flott - Kjetil!
  • Flott med historie om den lite påaktete og aktete krøkla. Kunnskap om de mest dagligdagse fisker, insekter, fugler som omgir oss til daglig (krøkla riktignok bare i badesesongen), er i seg selv verdifullt. Historien viser dessuten hvordan krøkla har hatt og har verdi.

Share to