Sjøboder og handelsvirksomhet
Fra midten av 1600-tallet begynte så bergenske kjøpmenn å bygge sjøboder i Skuteviken og Sandviken. Hele strandlinjen og deler av sjøgrunnen ble etter hvert tettpakket med boder, som opplagsplass for fisk og fiskeprodukter og andre handelsvarer. De inneholdt også gjerne rikt dekorerte rom; «lystværelser», der kjøpmannen og hans familie kunne bo om sommeren. Mange av bodene er nå borte, men noen står igjen. De fleste av disse er nå fredet eller foreslått fredet
Håndverk
Fra siste halvdel av 1700-tallet kom det også en lang rekke andre virksomheter; forskjellige slags håndverk som etter hvert gjerne gikk over til å bli småindustri, vertshus for seilskutenes mannskaper som venter på bør, skipsverft, reperbaner og handelshus. Slik fikk Sandviken en egen befolkning med sin egen bebyggelse i de typiske grendene. Flere av disse grendene er fremdeles bevart, om enn nå temmelig innebygget. Samtidig flyttet kjøpmennene ut av sine lystværelser i sjøbodene og bygget egne lyststeder for fritidsbruk og selskapelighet. Også disse er det fremdeles bevart en del av; noen er flyttet til Gamle Bergen Museum. Helt må vi heller ikke glemme at Sandviken hele tiden har hatt et visst innslag av jordbruk, etter hvert drevet av lyststedenes forpaktere.
Innlemmet i Bergen 1870
Fram til innlemmmingen i Bergen i 1870-årene levet altså Sandviken i stor utstrekning sitt eget liv, med boliggrender for håndverkere og arbeidere, arbeidsplasser i sjøboder og håndverksbedrifter, en viss grad av høkerhandel, vertshusdrift og annen «servicenæring» — og de kondisjonerte på sine lyststeder.