8) Mot jul - Amaryllis

Jeg satte potta i blomsterkanten og fulgte med at knoppen ble større, og foldet seg ut til en vakker blomst akkurat og nøyaktig til jul! Da var jeg bra stolt. Da løken kom i blomst også til nyttår, og en tredje gang langt uti januar, ja da skjønte jeg at det var noe i det Torill sa. Hun hadde nok sett at jeg trengte en amaryllis.

Mine forhåndsbekymringer viste seg å ikke holde stikk. Jeg trodde ikke jeg, som er blottet for grønne fingre, kunne få til Amaryllis, og så gjorde jeg mine egne negative tankemønster til skamme. Det blomstret i vinduskarmen min!

Det fikk meg til å tenke på hvor tradisjonell hjernen min er. Jeg hadde ikke kommet på å se på Amaryllisløken som en mulighet til annet enn å beundre i andres vinduer, fordi den så så vanskelig ut. Nå når jeg var kastet ut i et prøveforsøk ved å få den som presang, ble jeg tvunget til å utfordre mine egne forestillinger.

Etter den Amalyllispresangen, har det bodd flere slike løker i vinduskarmen. Det er fint å bli utfordret, så lenge utfordringen er innenfor rekkevidde! Jeg er veldig glad for Torills blomstergave. Den utvidet horisonten min på flere måter!

Takk.

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide

Share to