Vårlengsel: Det spirer i vinduskarmen

Det er i disse dager, da NRK setter storfokus på solslikkende østlendinger, bare gater og vårspretne grønne blader i Osloområdet at vi føler at vi bor på en annen planet. Her ligger enda snøen og dekker plenene, brøytekantene er svarte av salt, skitt og veistøv og i gatene trasker vi rundt i tunge vintersko, mens vi ser tvbilder av trippende vårlette bein, i småsko! Å som føttene mine lengter til det!

Mens ispinneslikkende østlendiger svetter i solbrillene sine, får vi ta på vintervotter – om vi i det hele tatt hæres å spise is ute: Det er i så fall mer på tross av enn på grunn av varmen.

Da er det godt å finne trøst i blomstrende småløker innomhus. Mens østlendingene ser på perleblomsterløkene sine i solveggen, ja så blomstrer mine inne. De små blomstrene gir håp og trøst, mens jeg utålmodig ser ut på blomsterbedet, som enda er dekket av en halv meter snø. De små blå blomstene kikker troskyldig opp på meg, som om de vil si : - Ha tålmodighet, jenta mi. Våren kommer til deg også.

Mens snøen smelter i drypp av taket og de første små bare flekkene viser seg utomhus, så stirrer jeg på perleblomstene i vinduet. De strekker seg mot varmen og lyset. At det er vedfyringen inne som varmer dem opp, tenker jeg mindre på. Og i mitt giftige lille sinn tenker jeg at i hvert fall er mine perleblomster høyere enn noen av de som vokser på østlandet- og så strekker jeg meg også, mot lyset og våren og den lange dagen som er foran oss som er så heldige at vi bor her i nord. Joda, jeg skal gi tål for jeg vet at alle spirene ligger klar til å sprette frem når bare vinteren trekker sitt hvite ullteppe tilbake.