Det var skipsbyggmester Ambr. Holm som påtok seg å
anlegge et skipsverft i Tromsø. Den 27.
april 1848 ble det på et møte opprettet en kontrakt med han om anlegg og drift
av verft. Det sies at man ikke kjenner
helt til når driften ved Verftet tok til, men viser til at det må ha vært
virksomhet allerede i 1848, og viser til at den første postering finnes i en
hovedbok A på folio 1 den 16. februar 1849. Konsul J.F.D Mack ble da belastet for spd. 137 – 3- 22 for reparasjon
av «Nordpolen»
Driften i de første årene var ingen suksess, og interessene måtte stadig skyte
inn ny kapital enten i form av kontanter eller ved lån. Etter hvert gikk driften bedre, og i 1884 viste
omsetningen en jevn stigende tendens, og etter hvert ble det bygd flere båter.
Dette var i hovedsak listerbåter til fiskebruk, men også ishavsskuter ble bygd.
Tromsø har mange navn på folkemunne, "porten til Ishavet", og "Ishavsbyen Tromsø" er navn som er innarbeidede navn på byen. Ishavsfangsten var på 1860 årene og framover en av de næringene som markerte seg sterkest i Tromsø. I følge Tromsø bys historie av N.A. Ytreberg, startet det en ny epoke i Tromsø bys utvikling.
Byen tok etter hvert over hegemoniet som ”ishavsby”, og mange redere i Tromsø la om fra seilskutefart til ishavsfangst. Det ble bygd en del skip, men de fleste fangstfartøyene var ombygde fraktefartøy som for eksempel ”Gjøa” som Amundsen kjøpte.
I 1901 – 02, fikk Skipsverftet et ærefullt oppdrag
om å forsterke Gjøa, båten til Roald Amundsen. Da Roald Amundsen hadde planer om en ferd
gjennom Nordvestpassasjen kjøpte han i Tromsø båten Gjøa som hadde blitt bygd i
Rosendal i Hardanger i 1872. Amundsen sa følgende om Tromsø Skipsverft den
gang:
«På Tromsø Skipsverft ble det meste av det arbeide utført, og jeg skylder
verftet min største anerkjennelse for den usedvanlig samvittighetsfulle måte,
hvorpå alt ble gjort»