• (Opphavsrett)

En ild for en ild

Brannen

Det var vinter, en kveld tidlig på nyåret i 1653. Nord for kirken i Fredrikstad bodde rådmann Henning Hansen (Lemmich), og fra hans tørkehus stod en liten, forrædersk flamme som raskt spredte seg i det tørre treverket. Hvis noen hadde vært i nærheten, ville kanskje ilden blitt oppdaget i tide, og bybrannen vært unngått. Men den eneste som fulgte flammens tidlige utvikling med øynene, var den samme som med vilje hadde satt fyr på tørkehuset. Eller var det ikke mennesker som hadde antent huset? Kunne det være at noen hadde tent på huset, ikke med en fysisk flamme, med ved trolldom?

Trolldomsanklager

Brannen ble voldsom og ødeleggende, og i løpet av fem timer lå så godt som halve byen i aske. Søstrene Anne og Marte Rimmer, skarpretterens døtre, ble kalt inn for domstolen. Anne hadde gjort seg bemerket i samfunnet, og hadde flere ganger sagt ting hun nå kunne angre på. Flere gode borgere la fram sine vitneprov; Anne Rimmer hadde ”sett i sol og måne, og om natten i søvne” at byen var i fare, hun hadde gjort hospitalforstanderen frisk gjennom å oppheve andres trolldom, hun hadde sagt at byen skulle brenne nord for kirken, hun hadde ved trolldom drevet en unggutt avsindig slik at han druknet seg selv, etter at han hadde ”løst sine bukser” (urinert) i hennes brønn. Anne Rimer nektet ikke for at hun kjente trolldomskunsten.

Motiv

Men hvorfor skulle Anne ønske å sette byen i flammer? Mari, rådmann Laurits Læts kone, hadde hørt Anne si at dersom hennes tørkehus hadde stått, ville ikke brannen ha skjedd. Tre av byens rådmenn hadde sørget for å få Annes tørkehus revet, og rådmann Henning Hansen (Lemmich) var en av disse. Så var det kanskje en hevn - ett tørkehus for et annet?

Dommen

Som straff for å ha forårsaket en stor ildebrann, fikk Anne selv kjenne flammene på huden. Hun ble brent på bålet 13. desember 1653. Søsteren Marte satt i fengsel fordi hun var medviter og dermed medskyldig. Men hennes skyld eller eventuelle trolldomskunster kunne ikke bevises, og hun ble ikke dømt til døden, men forvist fra byen og fra hele Akershus med underliggende len.

Hvorvidt ”Rimmer-tøserne” virkelig stod bak brannen, det vil man nok aldri få vite.

Share to