Denne historien er fortalt av datter til Einar Johnsen i Frakkfjord, Loppa kommune. Hun har fortalte historien slik Einar har fortalt henne. (videreformidlet av Randulf Berg.) Einar var barn på den tiden Pomorskutene var et vanlig syn på Loppa. Einar hadde sin slekt på Loppa, og de var ofte her i lange perioder. Det er mulig at han også gikk på skole her ute. Det var neppe noen skolestue i Frakkfjord på den tiden.

Pomorskutene som kom hit kom oftest fra Arkhangelsk, og det var de samme skutene år etter år. Skipperne hadde ofte hele familien med når de kom på våren, for de lå jo her som en flytende butikk i lange perioder. Det ble handlet både med penger og med bytte av varer. Folk her ute og fra de nærliggende bygdene, kjente russerne ved navn, og barna kom i land og lekte med barna på øya.

Einar hadde lekt med den russiske gutten to tre sommere, så han og de andre barna gledet seg til gjensynet med kameraten da skuta ankret opp her. De møtte opp i fjæra da lettbåten kom i land, spente på hva de hadde i en stor kasse som ble tatt med.
Sjokket hadde vært stort da de så gutten, i åpen kiste, pyntet i sin fineste stas. De ble fortalt at han på sjøreisen hadde blitt syk, og døde før de kom til Loppa. Einar husket at de holdt begravelse her, men han husket ikke når de kom med gravsteinen. En skjønner, når en ser på steinen, at det var velstående folk. De fleste som ble begravet her fikk jo aldri noen gravstein.

Teksten på graven er oversatt til:
Her ligger begravet
Sergey Nikolaevich Burikov
Han var fra Arkhangelsk region, landsby Mudjuyi
Født 9. September 1894
Død 11. juli 1907
(øverst i bue står en bønn, som ikke er ikke oversatt.)

Fra midten av 1700-tallet ble Nord-Norge oppsøkt av russiske skuter for oppkjøp og byttehandel med fisk, den såkalte pomorhandelen begynte. Russerne hadde tidligere drevet handel med fiskerne i Nord-Norge fra middelalderen og fram til begynnelsen av 1600-tallet. Nå kom kjøpmenn fra Kolahalvøya og byttet til seg fisk for korn og andre forbruksvarer, både fra fiskerne direkte og fra nessekongene. Pomorhandelen var på topp på 1800-tallet, da kunne det komme mer enn 300-400 russiske skuter til Nord-Norge årlig. Pomorhandelen varte helt til den russiske revolusjonen i 1917.