I 1890 markerte arbeiderbevegelsen for første gang 1. mai som sin internasjonale kamp- og festdag. Bakgrunnen for markeringene var et vedtak på en internasjonal arbeiderkongress i Paris året før. Aldri tidligere hadde arbeidere i flere land samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav. Ingenting tyder på at man tenkte seg at markeringen skulle gjentas i 1891, men det ble en varig foreteelse. Paris-kongressen skapte en tradisjon.
Helt fra første stund var maidagen på samme tid en internasjonal festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke og enhet. I enkelte perioder har maidagen hatt størst betydning som kampdag, i andre har festen eller dagens symbolske betydning vært det viktigste. Maidagens historie gjenspeiler derfor arbeiderbevegelsens historie.
Teksten er hentet fra Kulturnett.no og Arbeiderbevegelsens arkiv