• (Copyright)

REKVEDSKRINET

Skrinet stammer ifra fangeleirene på Hamarøy i Nordland. Fangeleirene ble opprettet av tyskerne under andre verdenskrig for at de skulle ha arbeidskraft til jernbanebygging; tyskerne ville først og fremst kunne frakte jernmalmen fra Narvik sørover, men de hadde planer om å komme seg helt til Kirkenes. Og til en krigsfestning i Steigen, Hamarøys nabokommune, som hadde fire av datidens største kanoner og het fort Dietel.

Tømmerneset fangeleir var en av mange fangeleire i Hamarøy, og ble tatt i bruk i 1943. I mars 1944 var det 1500 russefanger i leiren. På denne tiden har øyenvitner på tur sett at en russefange ble hengt i hovedporten, og han hang der enda da de gikk hjem på ettermiddagen. Leirene var enkle og besto først kun av brakker og kryssfinertelt, men senere i krigen ble det også satt opp såkalte svensktelt. Et lite utvalg av brakkene som fantes var kjøkkenbrakke, vaskeri/avlusingsbrakke, isolat(arrest), håndverkerbrakke og sykebrakke, i tillegg til en egen hundegård for schäferhunder. Rundt leiren var det plassert tre vakttårn, og alle var bemannet med vakter med maskingevær. Piggtrådgjerdet rundt leiren var dobbelt, og både åpningen mellom gjerdene og utenfor det ytterste gjerdet var minelagt. Hele leiren var lysbelagt, og sikkerheten var streng. Etter krigen ble fangeleirene revet og transportert vekk. Krigsfangene i disse arbeidsleirene var først og fremst russere, og fangene var ofte utsultede, blodfrosne og utslitte.

Befolkningen i Hamarøy, evakuert eller fastboende, smuglet gjerne mat inn til disse fangene. Fangene viste sin takknemlighet ved å lage små ting av materialer de hadde tilgjengelig som de ga i gave til sine velgjørere. Lokalbefolkningen slapp ikke inn i fangeleirene, men det fantes en møteplass hvor de la igjen mat, og siden kom russerne og hentet maten. Gavene ble utvekslet på samme måte. Russerne og lokalbefolkningen hadde med andre ord veldig liten kontakt til tross for gavevekslingen.
 

Share to