• (Copyright)

Tre versjoner av Et dukkehjem

På slutten av Et dukkehjem forlater Nora mann og barn. Men flere versjoner av slutten finnes i de bevarte manuskriptene til stykket.

Nora! Nora! Tomt. Hun er her ikke mere. Det vidunderligste –?!

En av de mest berømte scenene i Ibsens dramatikk er sluttscenen i Et dukkehjem, der Nora går fra mannen og barna sine. Ibsen fikk sitt internasjonale gjennombrudd med skuespillet, og Nora har blitt et symbol for kvinnefrigjøring over hele verden.

Det som kanskje ikke er så kjent er at det finnes tre helt ulike versjoner av slutten på dramaet.

Da Et dukkehjem kom ut, ble det møtt med begeistring og fordømmelse. Den tyske skuespilleren Hedewig Niemann-Raabe sa at hun aldri ville ha forlatt sin mann og sine barn. Det fikk lederen ved Thalia Theateret i Hamburg, Cheri Maurice, til å bestemme seg for å endre avslutningen i sin oppførelse av stykket. Ibsen fikk høre om dette av den tyske oversetteren sin, Wilhelm Lange, og under sterk motvilje skrev han en alternativ slutt, som kunne brukes i nødsfall. Det var tross alt bedre at han selv skrev om slutten enn at noen andre gjorde det. I den alternative slutten blir Nora værende hos mann og barn.

De to versjonene av dramaet ble oppført side om side ved flere teatre i Europa og USA. Omkring ti år etter de første oppførelsene ble Ibsen bedt om å godkjenne en italiensk versjon av den alternative slutten. Denne gangen nektet han, og skrev «Jeg kan næsten sige at netop for slutningsscenens skyld er det hele stykke skrevet.»

Går vi til manuskriptmaterialet til Et dukkehjem finner vi enda en versjon. I et tidlig utkast til stykket heter det at det er mennenes lover som gjelder i samfunnet. Den kvinnelige hovedpersonen kommer i villrede når samfunnets lover ikke stemmer overens med hennes egne verdier, og det antydes at hun til slutt tar sitt eget liv.

Dramaer framstiller konflikter på scenen, og hovedpersonene i Ibsens dramaer befinner seg i vanskelige valgsituasjoner. Det gjelder i høy grad og for Nora. Bør hun forlate mann og barn? Bør hun bli værende? Skal hun ta sitt eget liv? Finnes det andre muligheter? Ibsens dramaer reiser flere spørsmål enn de gir svar. I for- og etterarbeider kan vi se hvordan han har arbeidet med stoffet.

Det bevarte manuskriptmaterialet til Et dukkehjem er oppført på UNESCO's verdensarvliste.
 

Share to