Før kaia ble bygd, ble dampbåtene ekspedert med en stor robåt som ble kalt ekspedisjonsbåten. Den lå fortøyd ved "Knubben" når den ikke var i bruk.
I desember og januar ble" dampen" ekspedert fra Kalvøya. Da rodde de ekspedisjonsbåten dit og ventet hos Hella Ersnes eller hos Gudrun og Ole Bakken til dampbåten kom. Det var nok mang en kaffesup som ble drukket mens de ventet på båten!
Enkelte kalde vintrer ble"dampen" ekspedert fra iskanten nedenfor "Tuvå" .Varene ble lagt på slede og dratt på isen inn til land.
Det var min bestefar Olaf Gjøstøl som hadde dampskipsekspedisjonen før kaia ble oppsatt. Etter som årene gikk og bestefar ble eldre, tok min far Oskar Gjøstøl over geskjeften. Han fikk bygd ei skikkelig kai, slik at "dampen" kunne ekspederes fra brygga.
Far leide to mann fra Dyrnesvågen som hjalp til med å sette opp kaia. De bodde hjemme hos oss mens arbeidet pågikk. Den ene het Olaf Kvammen og den andre het Martinusen.
Det var sistnevnt som hadde boremaskin og som var skytebas. Steinblokkene ble fraktet fra "Tufta" der de ble sprengt løs og dratt ned til kaia med hest og slede. Noe stein ble også sprengt nær den nye kaia.
Steinene ble lagt på plass med spett, rå muskelkraft og stubbryter. Dette arbeidet tok selvfølgelig lang tid, men endelig var oppmuringa av fundamentet ferdig. Så var det selve trekaia som skulle bygges. Trematerialene ble skaffet til veie i Todalen. Det var tykke runde trestokker av osp.
Trestokkene ble slått ned i sjøbunnen med hjelp av stubbryteren og et stort lodd. Kreosotimpregnert plank ble lagt som kaidekke. Det ble støpt betongdekke der steinmuren var. Far laget alle haldhakaene som ble brukt i kaia. Disse laget han i smia, et lite hus nedenfor naustet. I smia var det både "esse og ste".
Far laget også landgangen som ble benyttet av passasjerene.
Det var en stor dag for oss alle da D/S Kvernes la til kai for første gang på Jøstølen.
Skrevet av Berit Gjøstøl