• (Copyright)
  • Photo: Fotograf: Nasjonalbiblioteket
    (Copyright)
  • (Copyright)
  • Photo: Ukjent maler
    (Copyright)
  • Photo: Statens arkiver, Rigsarkivet
    (Copyright)
  • Photo: Det Kongelige Bibliotek, København, Kort- og Billedafdeling
    (Copyright)
  • Photo: Statens arkiver, Rigsarkivet
    (Copyright)
  • Photo: Det Kongelige Bibliotek, København, Kort- og Billedafdeling
    (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

Johan Friedrich Struensee (1737-72): Spor av et dramatisk liv i Nasjonalbibliotekets arkiver

Historien er blitt fortalt utallige ganger. Den var datidens store skandalestoff, dekket av aviser i flere europeiske land. Den har vært gjenstand for biografier, romaner og filmer; sist ute var den danske storproduksjonen En kongelig affære med Mads Mikkelesen i rollen som dansktalende Struensee. Virkeligheten ved hoffet var en annen. Man snakket tysk og fransk; Struensee lærte seg aldri dansk.

Tolkningen av personen Struensee - fra maktsyk og manipulativ «Emporkömmling» til politisk martyr og reformator og/eller tragisk helt i et ‘ekteskap for tre’ – har det vært mange av. Sannheten ligger vel et sted midt i mellom. En av årsakene til hans tragiske fall er antydet i minister J.H.E. Bernstorffs ord til sin nevø: «Tro mig, der er intet ondt i den mand, men han er uklog…» (Barz 1986:105). Å reformere et erkekonservativt dansk statsapparat med en labil og psykisk syk konge i spissen, kunne ikke skje over natten. Det intime forholdet til dronning Caroline Mathilde ble derfor misbrukt i en storslagen skinnprosess til å styrte et i etterpåklokskapens lys forbløffende moderne reformprosjekt.

Caroline Mathildes (1751-75) forhold til Struensee var uten tvil av stor betydning for henne, den ulykkelige unge dronningen. Rigsarkivet i København kan da også vise fram et par blå strømpebånd Caroline Mathilde engang fikk av Struensee, og som hun i følge kammerpikenes vitnemål knapt nok ville legge av seg – så glad var hun i dem.

 Se Rigsarkivet fortelle om Caroline Mathildes strømpebånd.

Prosessen mot Struensee, vennen og juristen Enevold Brandt (1738-72) og dronningen skapte store bølger i hele Europa, ikke minst på grunn av den oppsiktsvekkende brutale henrettelsen av Struensee og Brandt. Caroline Mathilde ble skilt og sendt i eksil. Hun ble fratatt begge barna sine og døde av en heftig febersjukdom i en alder av 23 år i Celle/Tyskland.

Struensee i Nasjonalbiblioteket

Det finnes en stor mengde dokumentasjon etter og om Johan Friedrich Struensee og hans omgangskrets. Framfor alt om rettssaken. Papirene omkring den politiske rettssaken er utgitt av Holger Hansen i 1927-41 i boken Inkvisitionskomissionen af 20. Januar 1772 (Amdisen 2002). De fleste originalene og mange samtidige avskrifter ligger i det danske Rigsarkivet og i det Kongelige Bibliotek i København, bl.a. papirene rundt skilsmisseprosessen. Men også norske arkiver byr på fengslende lesestoff.

Arkivportalen i Norge viser at Riksarkivet har noen dokumenter og brev fra og om Struensee fra og med 1771. Men framfor alt har Nasjonalbiblioteket (NB) en nokså stor mengde interessant Struensee-materiale. Her ligger det flere avskrifter av anklagene, forhørene og forsvarstalene fra rettssaken samt diverse andre papirer og ikke minst en liten samling dokumenter fra Struensees tidlige år i Altona. NB har dessuten en øyevitneberetning fra selve henrettelsen, skrevet av en norsk gardist til sin søster i Tønsberg. Bare det er verdt et arkivdykk!

Proveniensen for de fleste papirene er svært usikker, særlig fordi det ble laget så mange avskrifter og oversettelser til dansk i forbindelse med rettssaken. Størsteparten av materialet i NB tilskrives Halvor Andersen-samlingen: Se «Utrykte kilder».

Ms.fol. 641: Medisinske papirer (1757-68)

Om tiden i Altona

I biografien Doktor Struensee – rebel blant hofsnoge (1986) påpeker tyskeren Paul Barz at Struensees oppsiktsvekkende, men kortvarige opphold ved det danske hoffet gjerne overskygger årene før møtet med kongen, særlig de ti årene da han virket som stadsfysikus i Altona (den gangen en egen by ved siden av Hamburg). År som naturlig nok har preget Struensee sterkt. Først og fremst var han en ivrig ung lege med stort pågangsmot og et brennende ønske om å forandre de begredelige tilstandene i Altonas fattigkvartaler. Det er i Altona han skaper seg et navn. Her driver han folkeopplysning og samfunnsendring på nært hold og kan stolt se resultatene av sitt virke. Struensee innfører nye hygienerutiner, reklamerer og gjennomfører vaksinasjoner mot kopper, han går inn for en profesjonell jordmoropplæring og tar opp kampen mot en gammeldags legegenerasjon. Ikke minst får han nærkontakt med almuen. I motsetning til sine eldre kollegaer går han inn i de fattiges stuer og forordner lufting av sengetøy. Selv om avstanden mellom hans posisjon som lege og folket er stor, skaper han seg et navn som dyktig og karismatisk fagperson. Noen kaller ham noe nedsettende for en motelege. Struensee så godt ut og kledde seg visst uklanderlig.

Et lite klenodium

Nasjonalbiblioteket eier en fin liten samling papirer fra denne tid i Altona. Her finnes det legeattester, jordmorundersøkelser, brev og diverse andre papirer, det meste av Struensee selv. Papirene er gjennomgått tidligere av historikeren Ludvig Daae (1834-1910) som offentliggjør noen av dem, men vurderer resten som heller uinteressant. Den danske legen Egill Snorrason derimot beskriver i en artikkel i Fund og Forskning i Det kongelige Bibliotekets Samlinger III: Struensees medicinsk-litterære virksomhed fra 1956 at han blant tjenestebeskrivelsene fant et lite klenodium, nemlig disposisjonen til Struensees doktordisputas. Disposisjonen er kalt Damnum oriens ex incongrua institutione motus corporis.

Det er altså fram til Snorrasons undersøkelser et ukjent, eller i det minste forbigått manuskript, som i NB er katalogisert som Ms.fol. 641:a, og som nå er digitalt tilgjengelig. Se den digitale versjonen av Struensees utkast til disputas.

Den endelige tittelen på disputasen er De incongrui corporis motus insalubritati (1757). På dansk har den fått oversettelsen Om skadeligheden af en uhensiktsmæssig kropsbevægelse, et nokså moderne emnevalg. Selve disputasen finnes bare i to eksemplarer, ett i Det kongelige Bibliotek og ett i Københavns Universitetsbibliotekets 2. avdeling, mens altså utkastet ligger i Oslo.

Ms.fol. 123: Ved kongens hoff (1768-72)

Brevene til Peder Als

NB har lite materiale fra livet ved hoffet før rettssaken, men noen få brev fra Struensee til den danske maleren Peder Als (1727-76) gir et visst inntrykk av tiden på toppen i 1771. Blant de mange avskriftene av rettspapirer og brev i Ms.fol. 123 ligger det sannsynligvis to originale brev, datert 25. juli hhv. 23. desember 1771, til Als, skrevet på tysk og med Struensee egenhendige underskrift. Als hadde fått i oppdrag å portrettere kongen og dronningen, og brevene omhandler det økonomiske aspektet ved oppdraget. Als malte i 1771 Caroline Mathilde  i oberstuniform, mens han ikke fikk fullført sitt maleri av Christian VII. (1749-1808) i legemsstørrelse. Dronningen ble under Struensees innflytelse kjent for sin forkjærlighet for å kle seg i mannsklær og skal også ha startet moten med å ri på maskulint vis. Det lå nok et sterkt emansipatorisk prosjekt bak dette, som forvandlet en ulykkelig og hypokondrisk ung jente til en selvsikker og glad kvinne. Noe som forstyrret samtiden dypt!

I tillegg til brevet fra 23. desember ligger det også et folioark med avskrifter av ytterligere seks brev til Als. Avskriftene er foretatt av Als personlig før han var tvunget til å avlevere originalene til inkvisisjonskommisjonen.

Ms.fol. 123m.m.: Nedturen og prosessen (1771-72)

Rettsdokumenter

Den største bunken dokumenter (3 folioesker) gjelder selve prosessen mot Struensee, Brandt og Caroline Mathilde. Interessen blant folk flest var stor, og det finnes flere (framfor alt danske og tyske) avskrifter av rettsdokumenter i tillegg til en del avskrifter av brev (bl.a. fra Brandt, Adam Struensee, Caroline Mathilde). NB har f.eks. en katalog over utgitte skrifter som var tilgjengelig for den nysgjerrige allmennheten (Ms.fol.123:20).

Her ligger det også en del såkalte smedevers og -skrifter allerede fra tiden før kuppet, noe som førte til at en fortvilet Struensee innskrenket pressefriheten han nettopp hadde satt ut i livet! For eksempel gir en som kaller seg for «B.» allerede i oktober 1771 tydelig uttrykk for hva han mener om forholdene ved hoffet og særlig om farskapsryktene vedrørende prinsesse Louise Augusta (1771-1843):

Bescientgiøres hermed at Struense er Undvigt og enhver som maatte antreffe ham paa Landeveyene har fri forlov at handle med ham som dem Lyster til velfortient Straf for hans Forræderske Opførsel. Thi Ont har han giort nok af men Got seet Intet.
Enhver er og besciet at dette Tyske og Surbenede Alen har faaet vores Hof formeret med en Horunge som han har faaet giort paa den store Engelske Ride Hoppe C.M:
Gudske lov vi slap ham gid vi heller ingen saadan man faa i hans Sted
Kiøbenhavn den 4 Oktober 1771.

(Ms.fol.123:23:b)

En del av materialet i Ms.fol. 123 er nå digitalisert. For eksempel en avskrift og dansk oversettelse av arrestordren for dronningen underskrevet av Christian VII. 17. januar 1772. Originalen er skrevet på fransk (jf. faksimile i Wilkins 1904, bind 2, s. 74).

Transkripsjon av den danske versjonen:

Madame! Eders opførsel giør Eder uværdig at blive hos mig og mit Hof: Jeg vil at De strax reyser til Cronborg, hvor ieg ønsker Dem en alvorlig fortrydelse over Deres forrige Levnet. Christian R.
(Ms.fol.123:18)

Se også den dyktige prokurator Peter Uldalls (1743-1798) forsvarstale for dronningen.

Denne samlingen med prosessavskrifter (på dansk) stammer fra arkivet etter Sigrid Undset (Ms.fol. 4235:J:2:c). Her ligger det bl.a. anklageskriften mot Struensee og Brandt, forsvarstalene for Struensee og dronningen og Struensees "egenhendige" forsvarsskrift, som på saklig vis argumenterer for reformenes grunnlag og nødvendighet.

Det er ofte blitt påpekt hvor åpenlyst Struensee og dronningen opptrådde som fortrolige, mens det fort glemmes hvor umulig det var å beskytte privatsfæren i et system der kammerpikene og andre tjenere stadig var rett rundt hjørnet. Sladder og rykter kunne oppstå ved minste anledning, men mengden på indisier er stor for nettopp denne forbindelsen. Man var seg derfor heller ikke for fin til å gå detaljert til verks når det gjaldt å finne bevis for et intimt forhold mellom Struensee og Caroline Mathilde. I et utdrag fra papirer kalt «Den Struenseske Proces» (Ms.fol.1141) kan en lese:

Saaledes bestyrkes de 1. Vidner Græv Struenses Svar paa 34 og 35 Qvæstion, Angaaende den Tid, den Vey han [Struensee] er komen ad til Dronningens Gemach, den Tilstand i hvilken Dronningens Seng derefter befunden, og de derpaa fulgte Advarseler og korte Afhold. (s. 6)

25. april 1772 faller så dommen (Ms.fol.123:8).

Ms.4° 646: På skafottet – Valentin Knudsens beretning

Søker man på navnet «Struensee» i NBs håndskriftkatalog Hanske, støter man på et interessant brev av norske Valentin Knudsen, sendt til søsteren i Tønsberg, Birgithe Holst. Brevet er kjent fra før og ble i 1881 transkribert og publisert av Ludvig Daae i Personalhistorisk tidsskrift. Det skader ikke å gjøre oppmerksom på det en gang til.

Brevet er skrevet bare få dager etter Struensees henrettelse, aktualiteten er det derfor ikke noe å utsette på. Valentin Knudsen beskriver i saklige ord steg for steg Struensees vei til og endelikt på skafottet. Dette er sterk kost og makabert tett på hendelsen. Stort inntrykk gjør også hans avsluttende kloke setning – i all sin tragiske ironi:

Hvad deres Forbrydelser egentlig har været, det veed jeg ikke, thi Sandheden er holdt hemmeligt, som billigt er, og By-Sladder troer jeg ikke, derfor kan jeg derom ikke give dig nogen tilforladelig Efterretning.

Det fortelles forresten av det var oppsiktsvekkende stille blant de 30 000 menneskene som hadde møtt opp under henrettelsen...

Se det originale brevet.

«Merkværdig Nyt, taget af Adresse-Contoirs Efterretninger» (Ms.fol.123:19), forfattet av en viss E.T. Lund den 13. juni 1772, er et vakkert eksemplar på et nyhetsoppslag og gir en kronologisk oversikt over de dramatiske hendelsene fra 17. januar (arrestasjonene) og fram til 12. juni 1772. Se «Merkværdig Nyt...".

Spor av et liv

Selv om de er ufullstendige, skisserer Struensee-papirene i Nasjonalbiblioteket hovedtrekkene i hans korte, men innholdsrike liv: legegjerningen helt i starten – tiden på toppen ved det danske hoffet – den raske nedturen og det aller siste åndedrag når hodet faller.

Forholdet til dronningen må en dessverre reise til København for å lese noe mer i original om. Men det er ikke vanskelig å kjenne pusten av en dramatisk tid fra denne bunken gamle papirer.

 

Utrykte kilder:

Et utvalg arkiver vedrørende Johan Friedrich Struensee er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets samling for håndskrifter. Søk i katalog Hanske: www.nb.no/hanske:

Ms.fol. 123: En samling papirer vedkommende Struensee og Brandt. Usikker proveniens, tilskrives kanselliråd Halvor Andersen (1745-1810) som i 1786 testamenterte sin store bok- og manuskriptsamling til et fremtidig norsk universitet.

Ms.fol. 641: Joh. Fr. Struensee: Papirer fra hans tid i Altona som stadsfysikus, 1758-1768, vesentlig av medisinsk innhold. Usikker proveniens, tilskrives kanselliråd Halvor Andersen (1745-1810).

Ms.fol. 1141: «Den Struenseske Proces». Avskrifter av vitneforklaringer og rettsinnlegg. Kom til NB i 1938 via flere ledd og går tilbake til den norske underoffiseren ved garden i København, Fridrich Hammer (1746-1820).

Ms.fol. 4235:J:2:c: Avskrift av dokumenter i saken mot Struensee og Brandt. Med påskrift: «Samlet og skrevet af min Fader Kgl. Fm. A.B. Gyth 1772». Tilhører arkivet etter Sigrid Undset, som kom til NB i 1998. Anders Broch Gyth (1741-1828) var Undsets tippoldefar.

Ms. 4° 646: 2 brev fra Valentin Knudsen til hans søster i Tønsberg Madame Birgithe Holst. Eldre tilvekst uten aksesjonsnummer. Som proveniens oppgis fru Sophie Høeg fra Porsgrunn.

Sekundærlitteratur:

Asser Amdisen (2002). Til nytte og fornøjelse : Johann Friedrich Struensee.

Paul Barz (1986): Doktor Struensee : rebel blandt hofsnoge. (Dansk oversettelse av den tyske utgaven fra 1985).

Michael Bregnsbo (2007): Caroline Mathilde : magt og skæbne : en biografi.

Jens Glebe-Møller (2007): Struensees vej til skafottet : fornuft og åbenbaring i Oplysningstiden.

Egill Snorrason (1956): "Struensees medicinsk-litterære virksomhed" i Fund og Forskning i Det kongelige Bibliotekets Samlinger III.

W.H. Wilkins (1904): A Queen of Tears.

2 comments

  • Meget bra orientering om et av de mest spennende avsnittene i den dansk-norske historien!

  • Veldokumentert, interessant lesning og fin presentasjon av arkivmateriale.

Share to