• (Copyright)
  • Photo: Birgitte Simensen Berg, Drammen kommune
    (Copyright)
  • Photo: Birgitte Simensen Berg, Drammen kommune
    (Copyright)
  • Photo: Birgitte Simensen Berg, Drammens kommune
    (Copyright)
  • Photo: Birgitte Simensen Berg, Drammen kommune
    (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

Spiralen i Drammen

Det var en forventningsfull tiåring som huket seg ned i fryd da pappa giret ned folkevognen, svingte inn i det mørke hullet i fjellet og tok fatt på den endeløse klatrende svingen opp gjennom berget. Sparsomt plasserte lamper kastet trolsk lys og skygge over fjellformasjoner som syntes hentet ut av teatrets kulisselager beregnet for å skape ramme rundt trollenes liv. Bilmotoren prustet og sjåføren fikk en anstrengt uttrykk i ansiktet med et krampaktig tak i rattet. Den lange svingen ville ingen enda ta. Mor ble stille der foran. Godt det ikke kom bil imot.

Så endelig åpnet den endeløse tunnelen seg og man kjørte ut i solskinnet til en vid utsikt over drammensdalen. Det var et mirakel: Bilturen inn i fjellet hadde endt på toppen av en høy ås! Det var opplevelser som ga løfter om en løfterik fremtid for bilen, som ennå var inne i sin ungdom og nå ble løftet til himmels; med privatbilen kom man hvorsomhelst. Far var i perlehumør og bestilte vafler og brus i kafeen.

Skifter vi scenebilde fra de lyse 60-årene til dagens pragmatiske bilisme blir møtet med veitunneler en dagligdags affære. Folk synes å unngå tunneler. I Tønsberg styrer folk unna den nye, kostbare ringveien i fjellet. Selv Oslofjordtunnelen med sine tyngende vannmasser over hodet og sine dramatiske lyseffekter registreres som et monotomt gjesp. Antagelig er det bare langs Vestlandets ytre kyststripe man kan oppvise sterke følelser for veitunneler.
Som et produkt av modernismens heroiske epoke i 1960-årene er Spiralen i Drammen interessant og merkverdig. I siste utgave av Lonely Planet fremsettes fortsatt ”Spiralen” og Spiraltoppen utkikspunkt som Drammens viktigste severdighet. Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende om et prosjekt fra kan ha appell og opplevelsespotensial for dagens reisende og ferierende som kan velge mellom signalbygg, marmorflater og kjøpesentre.

Utgangspunktet for Spiralen var et steinbrudd for uttak av fyllmasse. Den kreative byingeniør Eivind Olsen lanserte ideen om å lage en veitunnel som sto ferdig til byjubileet i 1961. Den 1650 meter lange tunnelen stiger i 1:10 opp til 213 m.o.h. Fra første stund ble den drammensernes primære severdighet og identifikasjon. Her gjøres et modernistisk veianlegg til ”natur”. Figuren ”Spiraltrollet” , som ble laget til jubileet i 1961 av byplansjef Per Pihl (en ”hand-craft” produsert taukveil), understrekes fjellets (og veiens) trolske ur-natur og forankring i norsk tradisjon.

Samtidig viderefører Spiralen - som veianlegg – opplevelser som går tilbake til romantikkens ”belle-vue”-er, der mennesket kan oppleve sublime følelser og erkjennelse av egen litenhet og sårbarhet i møte med dramatiske utsikter over en utemmet natur. I Drammen ble slike opplevelser tilrettelagt for borgerskapet gjennom anlegg av spaserveier og utsiktspunkter i Bragernesåsen, for innsamlede midler i siste halvdel av 1800-årene. Veianlegget Spiralen har dermed demokratisert slike opplevelser. Det tredje element ved Spiralen er at menneskene kan bringes ut til friluft, friskluft og mosjon, en bevegelse som 1800-tallet realiserte i sanatoriene og hotellene og som ledet over i den demokratiserte folkebevegelse for sunnhet og idrett.

Alt dette har Spiralen tilrettelagt for alle med egen privatbil og joggedrakt som har råd til å avse en tyvekrone til bomavgift.

Om forfatteren:
Einar Sørensen er sjefskonservator ved Drammens Museum. Han er dr. art. på en avhandling om Adelens norske hus - 1500-1660 (Oslo 2002) og står bak en rekke formidlingstiltak og bokutgivelser, sist som medforfatter av boken om arkitekten Bjarne Thinn Syvertsen. 
 

Share to