Sildnotlaget i Klakkavågen

Både Klakkavågen og Ersneset hadde egne notlag. I Smøla bygdebok bind 4, står det et kapittel om sildnotlaga på Ersneset og Klakkan.
Fisket i 1910- 11, var svært godt, det kom mye sild opp i Olsøyvaet, Klakkavågen og ved Ringsøya. Det ble stengt sild, og oppkjøpere kom i store jekter og kjøpte silda og salta den. Det ble mye arbeid for kvinnfolk med dette, både med verking og salting av silda. Folk tjente en del penger på disse notbruka. 50 % av salgssummen av silda skulle gå til notbruket og 50 % gikk til mannskapet. Notlotten som gikk til notbruket, skulle brukes til reperasjoner av not, båt og lignende. Notlotten var det er kasserer som tok vare på. For Noteierne ble denne notkassa bruka som en bank. Var det noen som trengte et lite lån, kunne det ordnes gjennom notkassa. Alt ble notert og de som lånte, ble trekt ved neste lott. I Klakkavågen stor det ei notbrygge.
Nikolaoi Stølen forteller at det under krigen ble arrangert fester i notbrygga. Han var selv der og spilte til dans. Johannes Gjøstøl husker også notbrygga. Han mener den ble tatt ned og fraktet til Averøya.
Notbrygga i Klakkavågen er borte, det eneste som står igjen er barkegryta. I denne ble nøtene barket. Oddmund Dalheim brukte denne gryta til å barke nøter lenge etter at notbrygga var tatt ned.
Det ble fyrt opp under gryta og en fylte den med bark, soda og steinkoltjære og kokte det hele opp. Etterpå dro en nota gjennom dette avkoket og over en stokk ved siden av gryta. Etter hvert som nota var ferdig barket, ble det lagt en presenning over den ferdigbarka delen. Nota ble barket tidlig på høsten.