Kommentar: God gjennomgang av historien til tomta Aspaasgården stod på, men det kunne vært større fokus på historien knytta til hvordan gården havnet på museum.
Den første eieren av aspåsgården var Bent Anderssen, (1676-1766). Han hadde trulig en datter som het Karen Bentsdatter, som ble født 1718. Hun var gift med Johannes Hanssen Sund. De hadde en sønn, og fire døtre. Men det var bare en av ungene som nådde en voksen alder. Etter at Karen døde, giftet Johannes seg med en annen, da flyttet han til Stormoen, og solgte gården til Peder Anderssen Indset, (1743-1800). Han giftet seg med Karen Olsdatter Risberg. De fikk 6 barn sammen.
Peder var snekker, og i sine siste leveår bygde han aspåsgården slik vi så den før den ble revet. Etter Peder's død, så tok sønnen til Svend Aspaas over, Peder Svendsen Aspaas. Han var gift med Ingeborg og hadde tre barn. Etter at Peder Svendsen Aspaas døde, bodde Ingeborg sammen med moren sin. Etter at Ingeborg flyttet opp på Haugene, solgte Anders og Ole Pedersen Indset gården til Berit Henriksdatter Knof for 500 specidaler i 1810. I 1841 overførte Berit gården til sønnen Jon Pedersen Knof (1811-1893) for 700 specidaler. Etter at Berit døde i 1855 ble gården solgt til Rasmus Halvorsen Aspaas (1831-1891). Han var gift med Albertine Wilhelmine Fahlstrøm , de hadde tre barn, og hun ene ble gift med Lars Skancke, etter at Albertine døde, tok Lars Skancke over gården. Han solgte hovedbygningen litt senere til folkemuseet for Trondheim og Trøndelag i 1913. Aspåsgården har stått på Sverresborg på museets område siden 1917. Etter at Aspåsgården var flyttet var uthusene som var igjen brukt til lager, helt til sønnen til Lars Skancke, Alf Skancke bygde en stor smie, som de kalte Skanckesmia.
Denne teksten er skrevet av Håkon, Viktor og Aina.