Eksakt når hjulvispen gjorde sin entré i de norske hjem skal være usagt. Men da Anne Cath Vestly sendte mormor på bybesøk til de åtte ungene brukte mormor opp alle pengene sine på en hjulvisp, og hadde derfor ikke penger til togbilletten hjem. Mormor bare måtte kjøpe hjulvispen, og hun så for seg all den gode vaffelrøra hun skulle lage ved hjelp av den.
Før hjulvispen og den enkle hverdagsteknologien gjorde sin entré i de tusen hjem, ble det pisket for hand. Hjulvispen gjorde hverdagen mye enklere for mange. Enkelt sagt er hjulvisp en maskin som overfører energi, og da mer presist en maskin som øker hastigheten på vispingen.
Else Mari Bae, fra Averøy, forteller at hennes hjulvisp til daglig henger under taket, og begynner å nærme seg stadiet klenodium.
- Før var det ett av de første kjøkkenredskapene et barn fikk begynne å bruke, uten fare for liv og helse. Vi skulle jo lære å lage vafler. Du måtte bare passe fingrene, smiler Bae.
Bae sin hjulvisp har vært med i familien i mange år. Hun forteller at den i hvert fall er 64 år, like gammel som hun selv.
- Mamma hadde den jo, og jeg tror far min hadde den med seg da han evakuerte fra Finnmark, forteller hun.
Hjulvispen ble brukt til mye.
- Pisket opp ting som skulle piskes opp. Det var jo krem. Og til å piske eggedosis til kaker. Det var slitsomt. Den skulle jo være hvit før du stoppet. Da stor du jo et kvarter. For ikke snakk om trollkrem. Da skal jo eggehvitene piskes stive, forteller hun innlevende. Else Mari har første hands kjennskap til hjulvispen.
I dag er hjulvispen i ferd med å bli et fordums minne. Vi har fått elektriske kjøkkenmaskiner; håndmiksere, kjøkkenmaskiner, foodprosessorer, - det finnes en elektrisk kjøkkenmaskin til det meste.
Men ett sted går grensen for Bae. Det å lage vaffelrøre med en kjøkkenmaskin, det er ikke helt stuereint.
- Fremdeles er vaffelrøre et handverk for meg, og det er det sikkert for mange andre også.
Det er tradisjon, du gjør det med handa di, sier Bae.
Bae forteller at svigermora hadde noe hun kalte for engelskpulver i vaffelrøra. Da spiste alle sammen glad og fornøyd.
- Jeg husker at jeg tenkte at en dag skulle jeg snike meg inn og se hvordan hun lager røra. Hemmeligheten, engelskpulveret, var vaniljesauspulver, og det puttet hun oppi røra. Så nå bruker jeg en pose vaniljesauspulver jeg og, ler Bae.
Artikkel trykket i Tidens Krav 11. juli 2009. Tidens Krav setter hver uke, gjennom Kulturminneåret 2009, fokus på et kulturminne fra Nordmøre.