Olav den hellige sittende på en tronstol med den langskaftede øksen i hånden er pilegrimsmerket for Nidaros. Vi kjenner bare åttte slike merker fra Nidaros. Tre av dem er funnet i Norge. De åtte merkene er enten funnet i graver eller kirker.
Merket jeg fant er det første som er funnet ute og langs en pilegrimsvei. Det ble funnet sammen med en stavspiss og en metallring ca 100 meter fra veien.
Det er mye som tyder på at en pilegrim hadde et bestemt reiseutstyr og en viktig del av dette reiseutstyret var pilegrimsstaven. Både en pilegrimsstav og et merke på samme sted. En pilegrim mister ikke dette samtidig. Da er det mer sannsynlig å tenke seg at noe kan ha skjedd. Det kan ha vært sykdom, ulykke eller uønsket møte med en medvandrer? Eller kanskje helst uvær?
Vi kan ikke vite, men kanskje har denne pilegrimen blitt liggende hjelpeløs her et stykke fra leden og ikke berget livet.
Det var ikke alle som berget livet da de skulle passere Dovrefjell. Dikteren Vegard Vigrust har beskrevet dette i et av sine dikt:
Dansk pilegrim har nådd Hjerkinn på veg til Nidaros
Eg fekk ikkje sjå Feginsbrekka
og Hellig Olavs grav.
Eg må nok døy her på Dovrefjell
under min krykkestav.
Gud frelse ein stakkars pilegrim som kom over Danmarks hav.
Men eg fekk sjå sælehuset
og årestugu med eld!
Eg slapp å frose ihel der ute,
så eg fann nåde lell.
Gud frelse så mang ein pilegrim
frå storm her på Dovrefjell.