Østlandske Petroleumscompagni på Steilene
I 1890 kjøpte firmaet A. Hiort de to øyene som blir kalt Steilene på Nesodden. Bakgrunnen var den store økningen i bruk av parafinlamer i tiårene før århundreskiftet, hadde ført til et stort behov for lagringsplass av parafin. Steilene utpekte seg ved å være nær hovedstaden og det var mulig å anlegge havner for større skip.
I 1893 ble Østlandske Petroleumscompagni etablert på Steilene, og store parafincisterner ble bygd på de to smale øyene i Oslofjorden. Den største tanken rommet hele 2,5 millioner liter parafin.
I 1953 tok firmaet navnet A/S Norske Esso, og i 1957 ble tapperiet flyttet fra Steilene til Sjursøya i Oslo. Esso la ned driften på Steilene mot slutten av 1960-tallet. På det meste var det hele 22 oljetanker på Steilene, og den første tanken som ble bygd i 1893 ble stående helt til driften ble lagt ned på 1960-tallet.
Norsk Brændselolje AS på Fagerstrand
Norsk Brændselolje ble etablert på Fagerstrand i 1920, og var Norges første distribusjonsselskap for oljeprodukter. Selve anlegget sto ferdig i 1922, og kunne lagre alle typer oljeprodukter – både råolje og raffinerte produkter. Selskapet spesialiserte seg på drivstoff.
Etter andre verdenskrig gikk man over til varemerket BP (British Petroleum). Driften ekspanderte og anlegget ved Fagerstrand ble Skandinavias største. BP driftet anlegget frem til 1970-årene, helt til staten skaffet seg eierskap til 75 % av aksjene i selskapet. Etter dette ble selskapet delt i to: A/S BP-Norge og NB-2 (senere kalt Norol og til slutt Statoil/StatoilHydro). Det skjedde store endringer i driften på 1970-tallet, blant annet ble antallet arbeidere rasjonalisert fra over 100 mann på midten av 1960-tallet til rundt 10 mann på midten av 1970-tallet.
StatoilHydro har fortsatt en avdeling i drift ved Fagerstrand (Statoil Lubricants), der det blant annet produseres smøremiddel til maskinerier.
A/S Norske Shell (Norsk-Engelsk Minerealolie) på Granerudstøa
I 1911 ble Granerudstøa på Nesodden solgt til Indian Refining Co., som satte i gang med å bygge et petroleumsanlegg her. Under et år etter at Indian Refining Co. startet driften, ble firmaet solgt til Norsk-Engelsk Mineralolie. Driften gikk godt i årene fremover, og firmaet var en viktig del av lokalsamfunnet.
Fra 1940 endret de navn til A/S Norske Shell. 1950-tallet bar preg av stadig utvidet produksjon, og i 1958 hadde de Nesoddens største lagertank. Shellanlegget på Granerudstøa lagret både svartolje og bensin. På 1950-tallet var Granerudstøa det største importanlegget som A/S Norske Shell hadde i Norge. Fra 1968 måtte Shell ta et valg: Utvide produksjonen av smøreolje på Granerudstøa, eller flytte produksjonen. De valgte det siste og Shell trappet ned driften i Granerudstøa på 1970-tallet. Driften opphørte tidlig på 1980-tallet.
Hudtwalcker & Co AS tranraffeneri på Nesodden.
Ikke bare parafin og diesel ble produsert i skjærgården ved Nesodden. Her fantes også et tranraffineri: Hudtwalcker og Co AS.
Firmaet Hudtwalcker har lange tradisjoner. Firmaet ble dannet allerede i 1743 av Jacob Hinrich Hudtwalcker i Hamburg. Firmaet oppførte et tranraffineri og lagernanlegg for tran og oljer på Husbjergøya på Nesodden allerede i 1907. Fabrikken var i drift på Husbjergøya til inn på 1970-tallet. Til å begynne med bodde arbeiderne på øya, mens det etterhvert ble vanlig for arbeiderne å pendle mellom øya og fastlandet med daglig båt.
Firmaet har fortsatt kontorer i Oslo, og selger blant annet marine fettstoffer og produkter til kosmetikkmarkedet over hele verden.
Kilder:
Holm, Christian Hintze.
1995 Nesoddens historie. Bind II. Fra 1800-1930. Nesodden historielag.
Lorentzen, Harald.
2005 Nesoddens historie. Bind III. 1930-1980. Nesodden historielag.