Det regnet hele dagen. Alikevel anslås det at det var 35 000 mennesker i byen klokken 13 da statsminister Johan Nygaardsvold klipte snora. Drammen var begeistret med rette. Ny og gammel bro sto side ved side, Gammel og ny tid hilste hverandre med gjensidig respekt. Den slitne gamle skal rives og den energiske, nye skal lede byen inn i modernismen.
Planlagt siden 1896
Den første plan om ny bro forelå så tidlig som i 1896. Den gamle trebro fra 1812 var i dårlig forfatning. Så dårlig var den at i 1916 fikk trikken ikke lenger lov til å kjøre over den med passasjerer om bord.
I 1925 ble det arrangert arkitektkonkurranse om ny bro og etter enda noen år med forberedelser ble arkitektene Blackstad og Munthe-Kaas og ingeniør Selmer hyret til jobben.
Penger var hovedutfordringen for brokomitéen. Det ble søkt om tillatelse til å finanisere med bropenger slik som gammelbroa hadde vært, men staten ønsket ikke en slik løsning. Arbeidene ble igangsatt med 300 000 fra stat og jernbane og 1,5 millioner kommunale kroner.
Politimester Glad er fornøyd
-Gjennomgangstrafikken i Drammen har økt betydelig de siste år og trafikken mellom Østlandet og Sørlandet må nødvendigvis gå gjennom byen. I den senere tid har bilistene ventet i lange køer for å komme over broen. Nå er problemet endelig løst med den vakre, nye bro. Ganske snodig å tenke på at da den forrige bro ble bygget var det stor motstand og stridigheter i byen. Kjøpmennene på Bragernes var redd for handelslekkasje til Strømsø og enkelte beboere fortalte til avisen at de heller ville legge seg ned og dø enn å forbindes med ”den andre siden”.
Skaninavias største betongbro!
Det var egentlig meningen å bygge en buebro av jern. Brokomitéen var i Stockholm på befaring og var ikke i tvil. Jern er best og billigst! Men det var inflasjonstider på 1930’ tallet og prisene steg. Før planene var endelige hadde jernet på råvarebørsen steget med 100% og opprinnelige planer ble lagt til side. Betong gir andre muligheter og større fleksibilitet mente de moderne ingeniørene, men prosjektet ble allikevel regnet som dristig.
- I alle fall slipper dere den evinnelige malingen uttalte byggmester Selmer.
Betongens fleksibilitet gjorde bruas særlige kjennetegn mulig. Arkitektenes største utfordring var utformingen over jernbanen. Der måtte høyden nødvendigvis medføre at brobakken ble bratt, men nettopp dette løftet har bidratt til broas energiske funksjonalisme.
17 kilometer pæler og 30 000 sekker sement.
Fra kommunens egne skoger kom det 1000 stolp til pæling og det ble blandet 5000 kubikkmeter betong. Skandinavias største betongbro hadde monumentale dimensjoner og ble raskt en turistattraksjon. Brobyggerne hadde sin fulle hyre med å hindre publikum i å forstyrre bygningsarbeidet.Broa er en ren bjelkebro med innhengte spenn. 265 meter lang hvorav 185 meter over vann.
Og etterpå var det fest!
6. september 1936 var Drammen i begivenhetenes sentrum. Det svermet av fotografer i byen,- ja endog to filmfotografer var tilstede for å forevige åpningen av det nye, viktige punktet i veisambandet mellom Østlandet og Vestfold/Sørlandet.
Etter høytidelighetene var det festforestilling i teatret. Chat Noir var på besøk. Gratisforestilling i parken og Jens Book-Jensen sang!
Til slutt var det broball i duskregnet og stort festfyrverkeri. Det var ingen ledige stoler i noen restaurant eller kafé denne dagen og kvelden
Byggmesteren garanterer brua en levetid på 100 år – foreløpig!
- Men det forutsetter at den får lov til å eldes med verdighet og får sitt nødvendige vedlikehold sier ingeniør Selmer i et intervju med avisen Fremtiden noen dager etter åpningen.
Bybrua i Drammen fyller 73 år. Eldes den med verdighet?