Jeg hadde nettopp fylt år, om det var fire eller fem er jeg litt usikker på. Men det var i alle fall sist på tetti-tallet. Mor hadde holdt geburts for meg, og de fleste ungene som kom, hadde med penger som gave. Men en av ungene hadde med ei lita pakke, og giveren sa stolt da han overrakte gava: "Den kostet nitti øre, men jeg fikk den for ei krone!"
Men jeg fikk altså penger, i alt rundt fem kroner, og for disse pengene skulle jeg få kjøpe en ting til meg selv. en dag fulgte mor meg til Innbygda ("bygda") til Halvorseths bokhandel. der var det mye å velge i!
Mor prøvde å hjelpe meg, og foreslo at jeg skulle kjøpe et halskjede som visstnok var av sølv. Og i kjedet hang det et lite kors. Et pent smykke for ei lita jente, mente mor.
Men jeg hadde funnet noe annet som fenget interessa mi mye mer: et lite skrin med to skuffer til å trekke ut på ene sida. Jeg syntes dette skrinet var helt nydelig. Det var som en bitte liten dukkekommode. På skrinet var det bilde av skihopper, en gutt. Mor tvilte på om dette var noe for meg, men jeg hadde bestemt meg.
Jeg ville ha skrinet, og slik ble det. Og jeg var glad og fornøyd på tilbaketuren til Rypbekkmoen. Gjennom hele oppveksten brukte jeg skrinet til å oppbevare små ting som jeg var glad i.
Nå har det gått vel 70 år, og skrinet er blitt noe preget av tidens tann.
I de to skuffene ligger det nå et par smykker fra barne- og ungdomstida, en amerikansk kvartdollarmynt og ei dansk krone. Pluss noe annet småtteri, som jeg ikke har hjerte til å kaste.