Hva forbinder vi egentlig med ordet utedo?
Er det den stikkende lukta av ammoniakk, bilder av kongefamilien, ti år gamle ukeblader, fuktig dopapir og Fritzöes sanitærbark? Alle har et forhold til utedoen. De aller fleste har gått på en, og mange har sågar vokst opp med en.
Utedoen er for oss i Norden den siste og mest velutviklede typen i rekken av ulike avtreder før vannklosettets, og dermed også bekvemmelighetens og hygienens, inntog. Historien har imidlertid gjort noen underlige krumspring når det gjelder avtredets utvikling. Vi kan vel si at den har gått i sirkel, at vi på midten av 1800-tallet endte opp der man startet i det 26. århundre f.Kr. Da ble klosett med vannskylling første gang brukt i Induskulturen i India. Også i antikkens Rom, på det gamle Kreta og i det gamle Egypt hadde man avtreder over rennende vann med avløp til kloakk. Det ser ut til at denne ingeniørkunsten gikk i glemmeboken etter Romerrikets fall. Det nærmeste man kommer slike avtreder med vannavløp i Europa før 1800-tallet, er doer plassert over vollgraver, på bryggekanten eller i elver.