• Photo: Kathrine Stene
    (Copyright)
  • Photo: Kathrine Stene
    (Copyright)
  • Photo: Norsk Vegmuseum
    (Copyright)
  • Photo: Statens vegvesen - Vegvalg
    (Copyright)

Karl Johans Vei

Mellomriksveg fra 1835.

Fortellingen er et utdrag fra Vegvalg.

Ferdselsvegen mellom Sverige og Norge – mellom Jämtland og Trøndelag gjennom Verdalen, har i lang tid vært en viktig forbindelseslinje. Det var den svensk-norske kongen Karl Johan som fikk bygd kjørevegen som skulle lette ferdselen og varetransporten mellom de to landene, og vegen ble også oppkalt etter ham. Arbeidet ble påbegynt i 1821 – to år etter at veganlegget sto ferdig på svensk side! Da vegen var ferdig på norsk side i 1835, ble den betraktet som resultat av stor ingeniørkunst. Allerede etter ca. 30 år var det imidlertid andre byggeprinsipper som gjaldt, og vegen ble avløst av den nye Jämtlandsvegen i 1863, og senere nedlagt i 1917. Det er utført restaureringer på vegens murverk siden 1985 av Statens vegvesen.

Vegen er en helhetlig og godt bevart vegstrekning der det også er bevart flere representative og tidstypiske steinhvelvbruer. Karl Johans Vei er 17,5 km og inkluderer Kong Karl Johans Klev. Vegstrekningen krysses på et punkt av riksveg 72. Vegen er grøftet og har forstøtningsmurer som i hovedsak er dekket av vegetasjon. Vegdekket består av grus og gress, og den går over en rekke steinhvelvbruer, ei hellebru, mange tørrmurte stikkrenner og to nyrestaurerte trebruer. To milesteiner i støpejern står også langs vegen. Kleiva har murer på opptil tre meters høyde. Vegen er i dag en mye brukt turveg.

Vegen er en del av Vegvalg – Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger bruer og vegrelaterte kulturminner.

Share to