Fengslende fortellinger

I 2006 ble løsgjengerloven opphevet. Helt siden 1700-tallet var omstreifere, tiggere og folk som opptrådte beruset på offentlig sted rammet av løsgjengerlovene. Fattige som ikke klarte å brødfø seg med arbeid ble sett som et økonomisk, moralsk og ordensmessig problem, og risikerte å bli sendt til arbeidsanstalter som tukthuset. Det ble trukket et skille mellom verdig fattige og uverdige fattige. De som var for syke til å arbeide hadde krav på fattighjelp, mens de som drev dank, tigget og sløste bort det lille de hadde på fyll og spetakkel måtte settes i tvangsarbeid.

De siste tiårene av 1900-tallet ble løsgjengerloven stadig mindre aktuell, og det var egentlig bare en av bestemmelsene som var i bruk: den om ordensforstyrrelser i beruset tilstand. ”Løsgjengerloven er en lov tiden har løpt fra”, uttalte justisminister Knut Storberget da loven ble foreslått opphevet fra 2006. Men med flommen av tiggere fra fremmede land er det mange som i dag ønsker seg løsgjengerloven tilbake.

 Historien om Rolf Ellingsen som ble arrestert for betling og ordensforstyrrelse i Drammen i 1867 viser hvordan det var å være arbeidsufør og henvist til å tigge på et fremmed sted i et samfunn uten velferdsordninger.