Skatten i Kladdeboka

Noen ganger finner vi små skatter godt gjemt. Det er tilfeldigheter som plukker dem frem. Så også med denne kladdeboka der Andreas Andreassen hadde tegnet husene på Haugnes.

Ingen hus står lenger igjen på Haugnes, derfor er kladdeboka med tegninger av husene på Haugnes av større verdi for meg, enn om det var en sølvskatt.

5 comments

  • Verdifulle minner fra en svunnen tid, og vårt barndomssted. Hadde faktisk sett kopier avdisse tegningene før, men husker ikke hvor?
  • Ja dette var virkelig en liten skatt.Et viktig og kostbart minne ,som blei verdifull før alle di som har mista bygda si og som gir oss andre innblikk i hvordan noe så lite som ei kladdebok med tegninger kan gi verdifulle opplysninger om ei vakker lita bygd...som ble fjernet med et pennestrøk.Haugnes-etterkommerne prøver jo nu å hente fram det som finnes av minner derfra.Bl.Annet blei noen av husene flyttet til Andenes.....og da kan slike små tegninger være et viktog hjelpemiddel for å finne ut om hvor husene havnet og hvem som fikk overta dem.
  • Artig og viktig.Annie Osenbroch var gift med pappas fetter Charles.Vi var der ute noen ganger....for leeenge siden,men husker godt bygda .Har kjørt rundt med et barnebarn og fortalt henne om det som engang var der.
  • Så artig, Unni, at du har "smårøtter" til Haugnes. Charles Lindberg? er det han vi snakker om? De som var på Svalbard? Vet du mer om familien?
  • Janne, takk. Det er en smerte vi bærer med oss; Alle små skatter gir i alle fall meg stor lykkefølelse. Evig eies kun det tapte, sies det- men vi som bodde på Haugnes tapte virkelig noe som var viktig for oss. ikke bare bygda , stedet - men også alle menneskene som ble spredt for alle vider. Det var som en storfamilie, sa Arne Pettersen.

Share to