Hovedpostkontorets stil og arkitektur

Anlegget fyller mer enn et halvt kvartal, på bekostning av bl.a. Generalitetsgården og den gamle Katedralskolen, møtestedet for Norges Storting de første tiårene etter 1814. Disse ble jevnet med jorden, dog slik at den gamle stortingssalen ble demontert og remontert på Norsk Folkemuseum, og deler av Generalitetsgården ble gjenreist i museets gamleby. Bruddet med gjengs bebyggelsesstruktur understrekes av de massive tårnpartiene med deres kobberkupler og spir. 1. etasjes granittsokkel er ikke finslepen, slik den ofte sees på 1890-tallets forretningspalasser, men er prikkhugget, som bidrag til et massivt rustikt helhetspreg. Gesimser og dekorasjoner rundt vinduene er i granitt, delvis med motiver fra norsk treskurd. Fasadene forøvrig er grovpusset, opprinnelig med gjennomfarget puss som en fortsettelse av granitten. Fasadene mot det store gårdsrommet, beregnet på å romme postvogner og postbilers inn- og utkjørsel, er fint arkitektonisk gjennomarbeidet. De lange fasadestrekkene mot Tollbugaten og Prinsens gate er «myket opp» ved varierende artikulasjon av vegg og tak, med en velberegnet stigning mot hjørnetårnene i øst.

I årene etter 2000 og Postverkets utflytting er anlegget ombygd til boliger og butikker og restauranter. Dette har medført til dels drastiske innskjæringer i sokkelpartiet for å skape et mer inviterende inntrykk. Mot gårdsrommet er det satt opp balkonger og nye, modernistiske arker i mansardtaket.