21) Luggeføre - Å skjefte juletre

Selve juletreet har til da befunnet seg i garasjen, der det har stått til tining og avdrypping for snø. Deretter er det kommet inn i gangen for å bli temperert. Så kommer stunden da vi skal samarbeide om å få treet på foten.

Det pleier ikke å gå smertefritt for seg. Det er da utvalgte gloser som ikke egner seg på trykk pleier sprute som ildsinte fluer i rommet og nesten slå gnister mot hverandre. Sant og si, det kommer år om annet gloser som mine ører aldri tidligere har vært utsatt for, eller kombinasjoner av gloser som er ny for meg. Det pleier med andre ord å være et høyt stressnivå.

Det er mange ting som kan være vrient; Stubben som er under treet er for kort og når ikke ned i staken, de nederste greinene er i veien, stammen er for tykk eller for tynn, treet er skjevt saget av, treet har vokst skjevt. Da er det mye nivellering og en stor porsjon tålmodighet som skal til før treet står stødig og trygt i juletrefoten.

Akkurat under denne prosessen med skjefting av juletre, der alle er lei, trøtt og helst ville gjort noe annet, føles det som julen er så utrolig langt unna. Den følelsen opphører når treet står på plass, lysene virker og den hyggelige jobben med å henge pynten på juletreet kan ta til; Da er det bare fryd og glede igjen og all frustrasjonen er glemt av. Den dukker faktisk ikke opp før samme operasjonen skal gjentas neste jul.

Duften av skog og granbar, kvae og de tilhørende løse nålene som faller av juletreet hører med til duften av jul i mitt hjerte. At jeg sliter med å bli kvitt dem helt til påske, er en helt annen fortelling. For like hyggelig som det er å sette opp juletreet lillejulaften, er det å bære ut jula på 13. dags jul.

Luggeføre – en samling adventsfortellinger av Beate Heide 

Share to