Nissens pikeskole

Egne skolebygninger var noe nytt på 1800-tallet, og egne pikeskoler noe enda nyere. Den upussede teglen karakteriserer huset som noe annet enn en boliggård. De uvanlige store vinduene er typiske for skolebygninger. Den gjennomarbeidede komposisjonen og detaljeringen, med bronsefigurer i hver ende av den avsluttende dvergarkaden, viser at dette er en dannelsesinstitusjon og ikke noe vanlig forbedringshus. Stilen er en blanding av romansk og gotisk, og ikke minst den grågule teglen viser at dette er arkitekten som også tegnet Stortingsbygningen like ved..

Hartvig Nissen var som skolebyråkrat og pedagog en av Norges viktigste skolereformatorer på 1800-tallet. Han var pådriveren bak en rekke skolelover på 1800-tallet, blant annet skoleloven av 1860, loven om den høyere almenskolen av 1869, og loven om lærerembetseksamen fra 1871.

Nissens pedagogiske intensjon var å forene to ulike pedagogiske tankesett: nyttetenkning og tanken om folkets dannelse.

Da Hartvig Nissen grunnla Nissens Pigeskole i 1849 (som da holdt til i Rosenkranz gate), var dette den første høyere skolen for jenter i Norge. Her kunne jentene få middelskoleeksamen og senere artium. Den eksklusive privatskolen var likevel kun åpen for overklassens døtre.

Nissen var første gang ansatt som skolebyråkrat i Kirkedepartementet i 1850, før han ble ekspedisjonssjef for skolevesenet fra 1865 til 1872.

I 1873 ble han utnevnt til rektor ved Oslo Katedralskole, en av de andre viktige skolene i Kvadraturen. Oslo Katedralskole ble sannsynligvis opprettet i 1150, og lå da i Gamlebyen. Etter at byen ble flyttet, holdt skolen hus flere steder i Kvadraturen, blant annet i Dronningens gate 15, og i Treschowgården, Fred Olsens gate 2.