Dronningens gate, den gamle havnefronten.

I 1624 gikk strandkanten mot Bjørvika utenfor dagens Dronningens gate, havnegaten i Christian IVs by. Kvartalene her er ekstra store for å gi god plass til kjøpmannsgårder nær havnen. Men den dårlige byggegrunnen måtte forsterkes med fundamenter av krysslagt tømmer før kjøpmennene kunne bygge sine store murhus. Gårdene fra 1600-årene ligger fremdeles på rekke mellom Rådhusgata og Tollbugata, mer eller mindre velbevart. Langgrunt farvann gjorde at skipene måtte legge til ved lange brygger i forlengelsen av disse to gatene.

Hjørnegården Rådhusgata 7 har ankerjern med årstallet 1647, men deler av den kan være eldre. Dette var et av byens fornemste hus, og her bodde rike embetsmenn og kjøpmenn. En av eierne underslo offentlige midler, og gården ble derfor inndratt av staten i 1712. I 1734 ga Kongen den til byen som nytt rådhus, til erstatning for det gamle ved Christiania torv. På 1700-tallet mistet gården trappetårnet, gavlene og karnappene som vises på et maleri fra 1699 – kanskje på grunn av skader under Karl XIIs beleiring av Akershus i 1716. Dronningens gate 11 er også fra 1647 og har tilhørt rike kjøpmenn. Den hadde en høy gavl midt på langsiden med luke til varelageret på loftet og heisinnretning for å få varene opp. Nå har Fortidsdminneforeningen kontorer i huset.

I neste gård, nr. 13, er bare deler av kjelleren og kanskje ytterveggene i første etasje i behold av borgermester Stockfleths gård fra 1643. Den ble langt på vei fornyet etter en brann i 1859. Hotel du Nord, byens største hotell, holdt til her da. Riksantikvaren har nå kontorer her. På hjørnet ligger Tollbugata 10, den gamle Krigsskolen, som kan være kvartalets eldste bygning, oppført av Norges kansler Jens Bjelke. Det nåværende utseendet skriver seg fra en ombygging i 1760-årene da stiftamtmann Caspar Herman Storm var eier. Da fikk huset rokokkotidens typiske mansardtak. Flere senere eiere gikk det dårlig med, og til slutt måtte Bernt Anker (se kartpunkt 20) overta da broren Jess gikk konkurs. Han forærte huset til Krigsskolen i 1802.

Utenfor Dronningens gate ble den langgrunne stranden etter hvert oppfylt delvis med avfall, men også bevisst for å skaffe mer byggegrunn. I 1657 var det blitt tomtemangel i byen, og myndighetene tildelte da tomter til alle byggelystne, mot at de selv gjorde dem byggeklare. Murtvangen ble samtidig opphevet i de to nye kvartalsrekkene, og derfor var det mange småkårsfolk som bosatte seg her, tett innpå eliten i Dronningens gate. Da disse kvartalene brant i 1708, ble murtvangen innskjerpet.