Arkitekturmuseet

Norges Bank ble opprettet i 1816, to år etter at Norge ble løsrevet fra Danmark. Hovedsete for banken ble den gang lagt i Trondheim med filialer i Christiania, Bergen og Stavanger. Dette skyldtes et Stortingsvedtak om at hovedkontoret skulle plasseres i Trondheim hvis man ikke klarte å reise bankens sølvfond på 2 millioner speciedaler ved frivillig tegning. Folks offervilje uteble, og Norges banks hovedkontor ble plassert i trønderstaden. Fondet måtte over de påfølgende år inndrives ved tvungne innskudd som skulle betales med mynt eller edelt metall - den såkalte «Sølvskatten».

Christianiafilialen ble oppført i 1828 i bygningen som i dag huser Arkitekturmuseet. Det var også i denne bygningen mestertyven Ole Høiland begikk innbrudd nyttårsnatten 1835-36, noe som i ettertid har blitt en av norgeshistoriens mest berømte forbrytelser. I 1897 ble Norges Banks hovedsete flyttet til Christiania da byen sto i en særstilling både politisk, kulturelt, og økonomisk. I den første tiden tjente Groschs’ bankbygg fra 1828 som Norges Banks hovedkontor.

Den 1. januar i 1906 ble en helt nybygget hovedsete for Norges Bank tatt i bruk. Det lå like ved det gamle. Christiania Theater ble revet for å få plass til denne bygningen. Etter dette skiftet plassen karakter fra å være byens forlystelses- og promenadestrøk, til å bli byens finanssentrum. Denne utviklingen kan vi følge helt opp til vår tid, hvor Norges Bank i 1986 pånytt flyttet inn i nytt hovedkontor med tilhørende seddeltrykkeri.

Med Arkitekturmuseet i den første bankbygningen fra 1828, og Museet for Samtidskunst i den andre bankbygningen fra 1906, videreføres bankplassens tradisjoner for bruk, som veksler mellom bank- og kulturinstitusjoner.