Denne bokstammen har alltid vært holdt samlet og fremstår nå som en enhet og viser hva man mente var relevant for en folkeboksamling i 1909. Ideen om gratis adgang til kunnskap og kultur for befolkningen har sine røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken.
Allmueboksamlinger og leseselskaper
De første norske institusjonene som kunne minne om bibliotek var allmueboksamlinger og leseselskaper. Senere stilte Henrik Wergeland og Eilert Sundt seg i spissen for biblioteker i bygd og by. Men det var først på slutten av 1800-tallet folkebibliotekene skjøt fart i Norge.
Folkebiblioteket åpner
Den 21.des 1909 kl.17.00 kunne folkebiblioteket i Tønsberg åpne dørene for publikum i Øvre Langgate 26. Det var etter lange og meget livlige diskusjoner i Tønsberg arbeiderforenings styre. Foreningen hadde allerede 39 år tidligere en boksamling på 1400 bind, men disse bøkene kunne bare lånes av medlemmene. Syv år med diskusjoner var avsluttet og bøkene ble tilgjengelige for alle.