1) Mot jul - Fargetid i nord

Sola blør og det er som ho, sola vil vise oss menneska under arktis at hun ikke har glømt oss. Derfor er fargene ekstra vakre i mørketidslandet. Og dette lyset er om dagen. Nattestid brer himmelen et kongeblått teppe om oss og dekker det med stjerner og lar månen lyse på oss slik at det er som den lyseste dagen. De funkler, blunker og lyser for oss og gir et magisk skjer til landskapet. Dette pirrer fantasien. I mellom disse to er det mange blå timer. Skjømming og mulighet for å tenne lys og trives inne.

Slik kan fargetiden i nord fremstå. Dag etter dag med fantastisk lys og et hjerte som ikke tror de fargene som viser seg, som vi bader i, og som får fotografhjertet mitt til å ynke seg fordi jeg ikke får til å ta bilde av fargene slik jeg ser dem.

Det er Ester Utsi, Tanakvinnen som gikk sine egne veier som har lansert begrepet. Ære være henne for en slik visdom.

Jeg tror at verden farges av de ordene vi bruker på den. Om vi fortsetter å se på advent som mørketid, så vil den føles tung. Om vi derimot begynner å bruke fargetid om den mørkeste perioden i året, så får vi kanskje opp øynene for det vakre som omgir oss.  

Svart er en farge som består av hele fargeskalaen, visste du det? I det svarte er det også tynne skimrer av rødt, gult og rosa. Det er fint å tenke på de årene der mørketidslandet farges hardt av det sorte med regn og mildvær.

Fargetiden kan selges som turistattraksjon med lugga og spark, men for å gjøre det må vi selv, vi menneskene som bor her, få øynene opp for den funklende fargetidspaletten vi har foran oss. Det er kanskje et større arbeid akkurat det?

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide

2 comments

  • Så bra .gratulere
  • Fint at du fargelegg mørketida for oss <3

Share to