17) Luggeføre - Julepostkø

Når adventstiden kommer blir det god gammeldags køståing på posthuset. Da hører og ser man mangt og mye. I Norge er vi lite vant å stå i kø. Vi har ingen kultur for det. Ei heller for å vente. Akkurat før jul når pakker er på både utgående og inngående kurs står alle i kø for å hente eller levere. Det er med andre ord postekø. Jeg har opplevd mange ganger at det er lang kø når posthuset åpner døren om morgenen.

Folk har mange slags ærend på posten akkurat før jul. Det er pengetransaksjoner og det er overføringer, kjøp av pakkepost, frimerker og konvolutter. Mulighetene er mange for at en kunde har mange ærend når han først går på posten. Da kan det ta tid.

Det er så morsomt, for når stressnivået stiger så er det mange saftige kommentarer å høre. En mann var virkelig irritert fordi det ikke var større bemanning på posthuset. Han omentrent freste da han kom til luka, –Hadde jeg visst dette skulle kjerringa sjøl fått hente den hersens pakka! Han var lei av å stå i kø, han. Jeg syntes dama bak disken tok det med stoisk ro, og da det ble min tur bemerket jeg at jeg hadde overhørt mannen. Da lo hun bak disken og sa: –Det var så nære på at jeg sa at det kanskje hadde vært hyggeligere for meg også om han hadde sendt kjerringa.

Det er selvsagt ikke de som står bak skranken på Posten som skal lastes for lav bemanning på posthusene i desember; Det har vi oss selv, kundene, å takke for. Vi bruker nemlig ikke tjenesten nok til at det settes opp flere ekspeditører. Da blir resultatet at vi må finne oss i å vente når det er mange som bruker tjenesten, som i adventstiden. Og jeg syntes nå det er noe eget i det å hente og sende pakker, og å klargjøre julekortene ved å frankere dem på posthuset, kø eller ikke kø. Posten har påtatt seg å levere det jeg trenger å sende, og i de aller, aller fleste tilfeller utfører de den jobben aldeles utmerket.

Luggeføre – en samling adventsfortellinger av Beate Heide 

Share to