Hun tenker tilbake på det travle livet her på Hunn: Barna som vokste opp, alle de reisende på veg vestover, østover eller til Christiania, og som kom innom gjestgiveriet. Og selvfølgelig alle hendelsene knyttet til kirken og i Tingsalen i 2 etasje. - Og slik hadde det alltid vært! Hunn var jo den største garden i Vestoppland!
Den nye byen nede ved Mjøsstranda var i ferd med å ta over alt sammen. Hun hadde selv solgt av sin egen jord for at byen skulle få et passelig areal. At hennes egen sønn Jens kunne være så korttenkt da han kausjonerte for alle som trengte penger i tida etterpå!
Det banker på døren. Den gamle, myndige husfruen sukker dypt, retter på sløyfen under haken og forbereder seg til møtet med lensmannen.
License information
-
License
Attribution (CC BY)
