Henrik Bull tegnet selv belysning, dørhåndtak, dekor, møbler og alt interiør forøvrig, med unntak
av noen få lamper som ble bestilt fra Tyskland. Eksteriøret er i noe
pompøs nybarokk, men interiørene er utformet i nyrokkokko. Vi finner
også mange innslag av jugend, bl.a. i vestibylen og trapperommene.
Billedhuggeren Lars Utne har stått for de mange skulpturene og
teaterhodene som kan sees rundt om i interiørene. Taket i teatersalen er
dekorert av maleren Eivind Nielsen, hovedtemaet er en dramatisk kamp
mellom de lyse og mørke makter. De er et resultat av en av de aller
første konkurransene om malerisk utsmykning av en offentlig bygning i
Norge. Christian Skredsvig vant konkurransen, men det ble Nielsen som
fikk oppdraget. Lysekronen inneholder 100 lamper og vakre prismer i
opalglass. Den må senkes helt ned i parkett for å kunne rengjøres.
Publikumsfoyeren i 2.etasje overgår nesten Versailles. Marmorsøyler,
eikeparkett, gull, elfenben, og det pastellblå opalglasset i lysekronene
også her sørger for et mykt lys, ikke det golde, kalde fra klart glass.
Her fikk Christian Skredsvig slippe til og dekorere taket. Til
restauranten tegnet Bull service og bestikk, og til Nationaltheateret
har Bull til og med designet en sjokolade - Lohengerin, til oppsetning
av operaen med samme navn i 1911. Denne er fortsatt i salg, et
jugend-minne om Henrik Bull og hans aldeles fantastiske arbeid i en av
Oslos flotteste bygninger. Teateret ble fredet i 1983.
Nationaltheateret i all sin prakt.
Nationaltheateret åpnet i 1899 og er tegnet av Henrik Bull, en av våre beste arkitekter fra perioden. Interiørene er overdådige og rikt utsmykket. Her får du blant annet hele 78 bi ...
Nationaltheateret åpnet i 1899 og er tegnet av Henrik Bull, en av våre beste arkitekter fra perioden. Interiørene er overdådige og rikt utsmykket. Her får du blant annet hele 78 bilder av den nydelige detaljrikdommen.
About the object
- Type Story
Send an inquiry
Your message will be sent to DigitaltMuseum.