Rådhusgaten 13 - stiftsgaarden

Den to etasjes grunnmurte og pussede bygningen til gaten hadde hele tretten fag vinduer, forsirede ankerjern og en klassiserende barokkportal med pilastre og segmentbue. Mot gården ble det bygget til et bredt midtparti i utmurt bindingsverk med byens kanskje fineste innvendige repostrapp i senbarokk med buede parallellogram-gjennomskjæringer. Bakbygningene var delvis i mur, delvis i utmurt bindingsverk. I motsetning til det som var vanlig, var det ikke svalganger. De prektige rokokkointeriørene, blant annet med veggmalerier med romantiske havnemotiver fra Middelhavet, ble ramme om mang en fest i de lystige oppgangstidene i annen halvdel av 1700-tallet. Den mest spektakulære festen var kanskje bryllupet mellom Morten Leuchs enke, Mathia f. Collett, og Bernt Anker i 1773 hvor Tullins dikt, «Maidagen» fra bryllupet mellom Morten og Mathia, ble gjenbrukt i en fransk versjon av Wilse. Vel forvart som hustru i Paleet, solgte Mathia eiendommen til Erasmus Dybwad som i 1781 overdro den til staten. Det ble et kjærkomment tilholdssted for overhofretten som til da hadde holdt til i forfalne lokaler på Akershus. I 1797 ble overhofretten avløst av fire stiftsoverretter. Stiftsoverretten i Christiania holdt fortsatt hus her, og anlegget ble snart hetende Stiftsgaarden. Enevold de Falsen, Christian Magnus Falsens far, var justitiarius i retten fra 1802 til 1808 og hadde kort vei fra hjemmet i Rådhusgaten 14 til kontoret tvers over gaten. Ifølge en branntakst fra 1837 var hovedbygningen 37 ½ alen lang og 13 alen bred med en tilhørende vinkelbygning, 9 alen lang og 7 alen dyp. Til sammen hadde bygningen hele 14 værelser, 13 jernovner og tre kjøkken. Bygningen hadde to bjelkekjellere og to hvelvede kjellere.

STIFTSGAARDEN ETTER 1814
Allerede i 1792 hadde overhofretten kjøpt Kongens gate 6, som ble tillagt eiendommen. Det var likevel trangt om plassen, og da den nyopprettede Høyesterett også ønsket å benytte lokalene ble den snart henvist til å dele lokaler med lagtinget i Katedralskolens bibliotek i Dronningensgate 15. Den første stattholderen, von Essen, flyttet inn i Stiftsgaarden, og selv om de senere stattholderne Mørner og von Platen stort sett bodde i Paleet, måtte de flytte til Stiftsgaarden under kongebesøkene. Statsråd ble holdt i Stiftsgaarden når Kongen ikke var til stede. Kun når kongen var til stede ble det holdt i Paleet. Etter hvert fikk også Statssekretariatet kontorer i Stiftsgaarden. Etter stattholder Løvenskiolds død i 1856 ble ingen ny utnevnt, og stattholderembetet ble avskaffet formelt i 1873. Frem til 1896 var Stiftsgaarden bolig og kontor for statsministeren, da ble eiendommen solgt til grosserer Christian Matthiessen, Banan-Matthiessen, som benyttet den som kontor og lager. Hovedbygningen ble til en viss grad endret og ombygd utover på 1800-tallet, men beholdt likevel mye av sitt opprinnelige preg frem til den led samme skjebne, som mange av de andre viktige bygningene som huset statsinstitusjonene etter 1814; året før den store jubileumsfeiringen i 1914 ble Stiftsgaarden revet. Portalen og enkelte av interiørene, blant annet Morten Leuchs visittstue med det vakre gipsede rokokkotaket og veggmaleriene, ble overført til Folkemuseet.

Share to