Observatoriet, nyrestaurert og vakkert.

Professor i astronomi Christopher Hansteen gjorde i de første årene etter at Universitetet ble opprettet observasjoner i et skur på Vippetangen. Dette var selvsagt uholdbart i lengden og Hansteen, som var en driftig mann, fikk skaffet penger på de utroligste måter. Gleden var stor da han og familien kunne flytte inn i det nybygde Observatoriet i 1833. Interiørene er praktfulle og er nå tilbakeført gjennom en omfattende og flott restaureringsprosess. Fortsatt gjenstår en del i de private rommene, men arbeidet pågår. Bl.a. er det spesialbestilt tekstiler til gardiner laget på tradisjonelt vis. Christopher Hansteen anskaffet også mange av de dyre astronomiske apparatene, ofte uten å være sikker på at pengene fantes, men det ordnet seg. Han dro på mange ekspedisjoner, påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset og var tidlig ute med å skildre nordlysovalen. Når Hansteen var på reise, styrte hans kone de hjemlige syslene, hun var en uvurdelig støtte for sin mann. I Observaroriet finner vi to ekstra interessante rom. I takkuppelen drev man observasjoner, kuppelen kunne åpnes og dreies, en mekanisme som fremdeles er i full funksjon. I de to rommene som flankerer rotunden hadde man også mange instrumenter. I rommet mot øst er hele det sinnrike tausystemet som åpner taket restaurert av fagfolk og det er et av ytterst få slike rom i Europa som fortsatt fungerer som opprinnelig. Man drar i tauene og taket åpner seg. Man kan også se hvordan gulvet er slitt av fottråkking fram og tilbake, er det Hansteens fotspor? Hansteen foretok også Norges første offisielle værmelding i Observatoriet. Første natt han sov i bygningen fantes ikke soverom ennå. Han lå på en madrass på et lite rom i 2.etasje midt i bygningen. Da han våknet morgenen etter, gikk han straks ned, kikket på termometeret utenfor og noterte dagens vær. I 1935 flyttet Observatoriet til Blindern, det gikk ikke lenger an å drive astronomiske observasjoner i Vika, området var blitt bebygget.

Share to