Bornihelleren

Bornihelleren på Kinn

Utdrag frå ”Innberetning fra undersøkelser i august 1983”

av Håkon Christie,

førsteantikvar hos riksantikvaren.

Bornihelleren er en hule 30 meter oppe i den bratte fjellsiden rett syd for Kinn kirke.  Fra kirkegården går en steil, gressgrodd skrent opp til hulen. Over den går fjellet loddrett opp.  Fjellet er på dette stedet lagdelt, og hulen er en sprekk mellom to parallelle fjellplater. Den går noenlunde 14-15 meter inn i fjellet mot øst-sydøst og ender i en loddrett fjellplate. Bunnen i hulen består av jevn og stampet jord med svakt fall utover. Avstanden mellom gulv og tak er 1,5 m innerst, 2 m i midtre sone, og ca 6 m ute i hulen er høyden øket til 2,5 m fordi noe av taket er falt ned.  Ca 10 m fra hulens indre åpner den seg med større høyde og bredde. Her er takhøyden 8 m og fortsetter noenlunde vannrett ut til ytre åpning, hvor fjellveggen går loddrett opp.

Det faststampede jordgulvet danner en jevn, plan flate ut til ca 10 m fra hulens indre, hvor det avsluttes mot en litt høyere voll med jord og sten som går tvers åpningen. Dette ser ut til å være rester av en mur som kan ha lukket indre og lavere del av hulen. I den løse jorden mellom stenene er det observert enkelte biter av kalkmørtel. Disse sporene av mur er ca 1,50 m brede og kan følges i halve hulens bredde fra dens nordøstre side. Fra disse mursporene faller terrenget bratt ca ½ m, så i slakt fall ca 3 m for så å falle loddrett ned ca 2 m på grunn av vannet som faller ned fra den loddrette fjellveggen over. Her finner vi en opptil 1 m høy forstøtningsmur av store stenblokker.

Det ser altså ut til at hulens indre del en gang er blitt helt eller delvis lukket med en mur, og at hulens ytre og åpnere del har utgjort en terrasse som har hvilt på en forstøtningsmur. Forekomsten av kalkmørtel i denne murresten kan tyde på at den er bygget av dem som arbeidet med kirken. Anlegget på Kinn har trekk tilfelles med anlegget på Selja, og i Sunnivalegenden er Kinn og Selja knyttet sammen. Meget tyder på at Kinn også har vært besøkt av pilegrimer og at kirken kanskje har blitt lagt her fordi stedet hadde ry som valfartssted. I den lokale tradisjon som ble nedtegnet på 1600-tallet heter det at Borni bodde her mens kirken ble bygget. Det kan tenkes at helleren har hatt samme funksjon som Sunnivahelleren på Selja.

 Det skal nevnes at det er helt spesielle akustiske forhold ved anlegget på Kinn. Når man står i Bornihelleren eller på terrassen foran den og snakker med vanlig stemme, høres det tydelig på områdene rundt kirken. Det er mulig at disse forhold skal tas i betraktning når man skal prøve å forstå hvilken funksjon anleggene i Bornihelleren har hatt. De iaktagelser som her er nevnt, er ikke tilstrekkelige til å bekrefte at helleren har vært knyttet til den kirkelige kultus på Kinn. Det vil imidlertid ikke kreve store arbeider og inngrep å bringe på det rene om hulen har vært lukker med en mur og om det har vært laget en terrasse foran den. Hvis dette virkelig har vært tilfelle, står vi overfor et egenartet anlegg som bare kan sammenlignes med Selja. Det bør derfor overveies å gjennomføre en undersøkelse.

Redigert av Torleif Reksten

(Artikkel frå Kinnaspelet sitt programhefte, 2013)