Dei
aller fleste anleggsarbeidarane kom austfrå, anten opp Hallingdalen eller frå
Gudbrandsdalen, over Strynefjellet og opp Flåmsdalen. Mange hadde ikkje meir
enn det dei gjekk og stod i, og det var vanleg at dei som hadde litt til overs
hjelpte nykomarane til dei hadde fått seg arbeidskontrakt. Dei fekk mat hos
kokkene, nattely i dei overfylte brakkene, og dei aller fleste fekk arbeid. Om
somrane hadde ein bruk for alle som kom, og fleire med, men det var mykje
arbeid for administrasjonen ved anlegget å plassere alle anleggsfolka kvar vår.
Ei ordning med attestbok gjorde at dei vande jernbanearbeidarane hadde prov på
kor dei hadde arbeidd tidlegare, og kva dei dugde til. Dei uvande vart sett til
jordarbeid i skjeringar og fyllingar. Når arbeidskontrakten var ordna, gjekk
dei på ei av handelsbuene og fekk klede og støvlar på kreditt, betalinga vart trekt
av fyrste lønninga.
-
-
Photo: John Landstad (Opphavsrett) -
Photo: Ukjent (Opphavsrett)
Nykomne anleggsarbeidarar
Allereie i byrjinga av april byrja eit langt følgje av arbeidssøkande karar å nærma seg Geilo etter å ha gått opp heile Hallingdalen. Det var velkjent at her var det godt betalt ar ...