Bjørvikas historie

Bjørvika var byens havn – både da byen lå på østsiden, og senere da byen ble flyttet til vestsiden av Akerselvas utløp.

Da Christiania ble anlagt i 1624, lå strandkanten helt inne ved Dronningens gate, og Jernbanetorget var sjøbunn. Mot slutten av 1600-årene ble byen utvidet med tre kvartalsrekker på utfylt grunn i Bjørvika. Ytterst ved kaikanten på nyvunnet byggegrunn ble en ny tollbod oppført i 1776, på samme sted som den nåværende fra 1890-årene. Tollpakkhuset kom til midt på 1800-tallet. På motsatt side av Strandgata opptok Paléet et halvt kvartal. Det eneste minne om familien Ankers store bygård er trærne som står igjen fra parken som gikk ned mot sjøen.

I dag er havne- og trafikkarealene under omforming. Fjordbyen skal legges til rette for strandpromenade langs sjøen og utbygging med mange boliger. Operaen er det første av flere kulturbygg som kommer her i Bjørvika.

I tidligere tider var Bjørvika større. Akerselva munnet ut langt innenfor det nåværende utløpet. Landheving, gjenfylling og utbygging av brygger og havn har flyttet byen utover mot fjorden.

Sammen med Akershus festning er Bjørvika kanskje den viktigste årsaken til valget av byggested for Christiania. Havneforholdene utenfor gamle Oslo var dårlige. Da Christiania ble anlagt, ble Dronningens gate stukket ut langs strandkanten. Men byggegrunnen her var våt strandgrunn som måtte stabiliseres før den kunne bebygges. De tre stredene Rådhusstredet, Waterstredet (Tollbugata) og Øvre strede (Prinsens gate) førte ned til sjøen. Fra Rådhusstredet og Waterstredet førte to brygger videre ut i Bjørvika. Bryggene gikk langt ut, for det var langgrunt.

Sjøfronten langs Dronningens gate ble i 1640-årene bebygget med store kjøpmannsgårder i murverk. Området utenfor ble gradvis fylt igjen allerede kort tid etter at byen var anlagt. I 1657 ble det åpnet for bebyggelse på utfylt strandgrunn, dersom eierne selv sørget for å gjøre tomtene byggeklare. Skippergata ble anlagt samme år. Senere kom Store og Lille Strandgate enda lenger ute – nå Fred. Olsens gate og Strandgata.

Bjørvika var viktig i byens liv. Her ved utløpet av Akerselva, hvor de store skog- og sageierne hadde sine bordtomter, ble trelast skipet ut. En av de virkelig store skikkelsene i trelastpatrisiatet, Christian Ancher, bygde i midten av 1700-tallet den storslåtte boligen Paléet. Utenfor den fylte han og hans sønn Bernt igjen den innerste delen av Bjørvika og anla Paléhagen. Hagen var åpen for allmennheten og ble dermed byens første park. I dag er det bare noen trerekker igjen av parken.

Bjørvika fortsatte å være byens viktigste havn gjennom hele 1800-tallet. Med industrialiseringen begynte området for alvor å skifte karakter. I 1854 ble endestasjonen for Hovedbanen oppført vest for Akerselva innerst i vika. Utenfor ble Østbanestasjonen bygget inntil i 1882. I 1860 stod Nylands verksteds nye bygninger ferdige ved utløpet. Dampskip utkonkurrerte seilskipene mot slutten av århundret, samtidig som antall anløp og volumet av varer økte. Det ble nødvendig å utvide havnen med nye anlegg lenger ute, på Vippetangen og utenfor Akershus.

I etterkrigstiden ble innerste del av Bjørvika ytterligere fylt ut, og havnearealene ble i økende grad en trafikkåre. Industrien har i våre dager forlatt området. Gjennomgangstrafikken blir nå lagt i tunnel under Bjørvika, og havneområdet blir frigitt for bebyggelse. Bjørvika har en sentral plass i planene for Fjordbyen. Operaen som ble fullført i 2008 markerte innledningen til en radikal transfomasjon av Bjørvika. Planlagte nybygg for Munch-museet og Deichmanske bibliotek vil gi byen et nytt sentrum.