Er fortellinger på Digitalt fortalt åndsverk?

Det finnes rundt 2900 fortellinger på Digitalt fortalt som er merket med «Opphavsrett». Dette er et merke som viser at opphavspersonen har rettigheter etter åndsverksloven, og begrenser gjenbruk av fortellingene. Spørsmålet er; er fortellingene på Digitalt fortalt å betrakte som åndsverk – og bør de merkes med opphavsrett? Hva innebærer opphavsretten, og hva risikerer vi om vi velger en av lisensene i stedet?


Du får ikke svar på alle spørsmålene i denne artikkelen. Målet med den er at du tenker over hvilke valgmuligheter du har og hvordan du ønsker at dine fortellinger skal brukes videre. 

På Oslo Patentkontors nettsider står følgende om opphavsrett:
«Den som har skapt et åndsverk, vil kunne hevde rettigheter til dette gjennom åndsverklovens regler, ofte kalt copyright. Et åndsverk vil være skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, koreografiske verk, musikkverk med eller uten tekst, film- og fotografiske verk, malerier, tegninger og annen billedkunst, skulpturer, bygningskunst, billedvev og kunsthåndverksgjenstander, kart, grafiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk karakter, oversettelser eller bearbeidelser av slike verk som er nevnt foran, og datamaskinprogrammer.» http://www.oslopatent.no/tjenester/Andre_rettsomrader/Opphavsrett/no

Kunst på Digitalt fortalt
Hovedgrunnen til at valget «opphavsrett» finnes på Digitalt fortalt, er ønsket om å holde døren åpen for fortellinger fra kunstnere og andre som lever av sine verk, eller som har brukt opphavsrettslig materiale i sine fortellinger. Vi ønsker at også dette skal kunne formidles på Digitalt fortalt.

Vi har noen fortellinger på Digitalt fortalt som er del av kunstprosjekter laget av kunstnere. Margarida Paivas og Oslo Museums «In her Footsteps» er et eksempel på et kunstprosjekt  der flere digitale fortellinger inngår. http://digitaltfortalt.no/search?producer=Margarida+Paiva Paiva har likevel ikke valgt å merke med opphavsrett, men med en lisens som sikrer at verkene (fortellingene) kan brukes og spres i ulike kanaler. Men de må brukes som de er og kan ikke bearbeides videre. Her har kunstneren vurdert lisens som beskyttelse god nok, i stedet for i merke med opphavsrett.

Hva så med de 2900 fortellingene på Digitalt fortalt?
Fortellingene på Digitalt fortalt dekkes av åndsverkslovens bestemmelser. Spørsmålet er hvordan vi skal forvalte rettighetene åndsverksloven gir oss og hva vi ønsker med fortellingene vi publiserer på Digitalt fortalt. Opphavsretten er en tidsavgrenset enerett til eksemplarfremstilling og spredning.  Vi må spørre oss om det var dette vi ønsket da vi publiserte fortellingene på Digitalt fortalt. Var det full kontroll over kopiering og spredning, eller var det ønsket om å bli sett og lest, spredt i ulike kanaler, lenket til og kanskje formidlet via en app som f.eks. Rallarveg-appen, kanskje til og med bli brukt i undervisning, på kommunens nettsider osv., som var hensikten?

Når vi skal vurdere opphavsrett og lisenser på fortellinger, blir det viktig å ta hensyn til hvilket innhold vi har brukt for å lage fortellingene. Hvilke bilder og kilder brukes og hvor hentes disse? Inngår de i institusjonens samlinger, er innholdet i fortellingene basert på fritt materiale eller materiale med opphavsrett, er det innhold vi sitter med rettighetene til selv? Svarene på disse spørsmålene vil ha betydning for valg av lisens eller eventuelt merking med opphavsrett. Det er vanskelig å trekke en klar grense for hva som bør merkes «opphavsrett», men vi ønsker at bruken av «opphavsrett» begrenses mest mulig på Digitalt fortalt, slik det også er forventinger om i andre offentlige databaser som formidler kulturarvsmateriale.

”… best mulig tilgjengelighet til mest mulig for flest mulig…”
Myndighetenes politikk på kulturfeltet er å gjøre mest mulig av samlingene i våre arkiv, bibliotek og museer tilgjengelige for flest mulig gjennom fremtidsrettet bruk av IK-teknologiske løsninger. Politiske signaler, kulturinstitusjonenes ambisjoner og publikums forventninger tilsier bred digital tilgjengeliggjøring. Det har skjedd en holdningsendring fra kontroll til deling de siste årene. En delingskultur betyr ikke å forsvare nettpirater eller at alt er lov, men å definere et rom for rimelig bruk i tråd med lovverket. Lisenser gjør det enklere for brukerne å forholde seg til innholdet på nett, og vi ønsker at innholdet på Digitalt fortalt skal være lett å ta i bruk.

De 2900 fortellingene på Digitalt fortalt som er merket opphavsrett er en arv fra den gamle tekniske løsningen. Der var det ikke mulig å merke fortellinger med lisenser. Da Digitalt fortalt ble flyttet til ny teknisk løsning i juni 2013 kom muligheten til å lisensiere på plass. Ettersom det er fortelleren som rettighetshaver som bestemmer videre bruk, ble samtlige fortellinger midlertidig merket med opphavsrett. Nå er den midlertidige fasen over, nå må det lisensieres! Det trenger vi deres hjelp til.

Share to