”-Der kommer Gråpus”

Med et havområde som tilsvarer 7 ganger fastlandsnorge er det enorme områder Kystvakten er satt til å forvalte. Til dette arbeidet disponerer Kystvakten 14 fartøy, Orionfly fra Andøya og Lynx helikoptre fra Bardufoss.  Ni av fartøyene er prioritert i arbeidet nord i Norge, på ytre kystvakt der havområder som Norsk Sone, Svalbard Sonen, Smutthullet og Smutthavet skal patruljeres og kontrolleres. Det er internasjonale farvann, med trafikk av både gods og fiskefartøy fra mange nasjoner. Det er bare Norge som har faste båter stasjonert i området. Besetningen om bord i båtene varierer fra 20 til 50, alt etter størrelsen på båten. Det er både soldater på førstegangstjeneste, lærlinger, sivilt ansatte og militært personell. Båtene er utstyr med sanitetspersonell, røykdykkere og dykkere slik at de kan bistå i ulike typer hjelpeoppdrag på havet.  Kystvakten er én av tre hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret. Den ble opprettet i 1977  i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone.

Fra lyspærerskifte til slep av kvalkadaver

Kystvakten samarbeider med mange statsetater og utfører ulike oppdrag for disse. Ett av dem er for Kystverket. Der skifter de rutinemessig pærer på båer og lys langs leia, i tillegg til at de reiser fordi og skifter en pære dersom det blir rapportert at et lyspunkt plutselig har sluttet å lyse, Hvert år hentet 10-15 kvalkadaver i fjærsteinene. Kvalene er døde og har rekt på land der de ligger i full oppløsning og gir både vondt lukt og et yrende fugleliv der det råtner i fjærsteinene. Kadavrene blir tatt på slep, fraktet ut til eggakanten hvor det blir beregnet en drivbane på dem som gjør at de ikke reker på land igjen. Dette siste oppdraget hører med under Natur og Miljøoppsyn. Kystvakten fjerner også gjenstander i leia som kan være til fare for navigasjon. Nestkommanderende på KV Nord, Trond Einarsen forteller at en gang fant et kystvaktskip en fortøyningsbøya på 10 tonn ute i havet. – Den var for stor til at vi kunne få den om bord, så den slepte vi på dypt vann og sank. Mindre gjenstander, som tømmerstokker tar vi om bord.  Kystvakten har ofte oppdrag for Tollvesenet og Politi. – Noen ganger frakter vi personell ut til områder som er vanskelig tilgjengelig for andre, sier Einarsen. Kystvakten har et tett samarbeid med Norsk Metrologisk Institutt. – Vi frakter både forsyninger, materiell og personell til de tre utestasjonene på Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen. Det er oppgaver vi syntes er hyggelige, forteller Erling Øksenvåg på KV Nord. - Kystvakten har mange oppdrag for de andre greinene i militære. Det er ofte vi blir bedt om å bistå med ulike typer hjelp, sier Øksenvåg.

Legehjelp og sanitet

Skipene med helikopterplattform har leger om bord. – Det er alltid to leger ute på feltet, fordelt på4 skip. Legene har i tillegg til å bistå med behandling av skader, opplæring av sanitetskorpset om bord. Dermed har vi godt utrustet sanitet, forteller Einarsen. Det er mange fiskere som har nytt godt av at Kystvakten har kunnet gitt medisinsk bistand og hjelp opp gjennom årene. De mer garvede offiserene, som har vært ute flere vinterdager forteller om dramatiske turer for å berge liv. Det er historier de helst ikke vil fortelle, fordi det er en selvfølge å brette opp armene når noen er i nød og virkelig trenger hjelp: - Da strekker vi oss langt, uttalte en av offiserene med lang fartstid.

Flybåren hjelp

Helikopterdekk gjør det mulig å rekke enda lengre ut dersom ulykken er ute. Lynx helikoprerne er stasjonert på Bardufoss. – Nå venter vi på at de skal bli byttet ut med nye helikopter, forteller sjef KV Nord Morten Jørgensen. Helikopter om bord byr på flere utfordringer og mer drill for personellet om bord. Det er trening for redningsmenn og bakkepersonell. I tillegg har Kystvakten to Orionfly som hjelper dem med fiskerioppsynet. Flyene har stor rekkevidde og tar bilder og rapporterer hvilke båter som fisker i de ulike områdene. 

Øvelse til krisehåndtering

I tillegg til alle eksterne oppgaver handler livet om bord også om å drive et skip. Det er øvelser av ulike slag for å være på den sikre siden av at om det skjer en krise så er alle om bord drillet i å takle den. Realistiske øvelser på brann, mann over bord og skader foregår på hvert eneste tokt. – Dette hjelper mannskapet til å vite hvordan det blir i virkeligheten om vi må bistå en båt som er i brann, forteller fartøysjef Roar Lund. –Øvelsene dyktiggjør folk til å takle det når vi blir tilkalt til en brann i motoren på en fiskebåt og maskinisten er grå i fjeset av sot, og har flenger i pannen og det motorrommet røykdykkerne skal ned i er kokende hett. Da gjelder det å holde hodet kaldt og utføre oppgavene slik de er drillet inn.

Oljelenser og slep

Kystvaktbåtene er utstyrt med oljelenser. – Båtene har om lag 300 meter av de tunge lensene med seg ut, forteller Erling Øksenvåg som sitter i administrasjon på sortland. – I tillegg har de lettere lenser med seg. Vi er forberedt dersom det skulle skje et uhell for eks ved en grunnstøting og olje lekker ut.  Skipene våre er også øvet i slepemanøvrer. Det gjør at vi kan bistå fiskebåter som får trålen på vingene og trenger slep. Vi har også dykkere med om bord. Når været er riktig ille, og vi ser at det medfører fare at båten ligger på rek, kan de også bistå med å få trålen av propellen, forteller Øksenvåg.

Opplæringsbedrift

Det som kanskje er mindre kjent, er at Kystvakten er en stor lærlingbedrift. –Det er om lag 120 lærlinger inne nå, forteller Halvard Rønneberg som er ansvarlig for lærlingene i Kystvakten. - Vi har lærlinger innen kokkefag, kontor, på dekk og i maskinen. Det hadde ikke gått med så mange lærlinger om ikke personellet om bord på skipene er positive til å lære opp lærlingene. Det har vi om bord og dermed blir lærlingene hils velkommen og tatt godt vare på, legger han til.

Fiskerioppsyn og ressursforvaltning

Visjonen til kystvakten er å alltid være til stede og de har fokus på Miljø og ressursforvaltning. Kystvakten regner seg selv til å være et sentralt bidrag til en bærekraftig ressursforvaltning i våre havområder. På kystvaktens egen hjemmeside står det å lese: Overvåkningen med fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon – norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard – har vært og er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Om lag 70 prosent av Kystvaktens ressurser anvendes på dette området. Det er et omfattende og godt samarbeid mellom Kystvakten og Fiskeridirektoratet. Særlig gjelder dette utvekslingen av informasjon knyttet til ressurskontroll. – Vi har en preventiv virkning på Fiskeflåten når vi er synlig ute på fiskefeltet, sier fartøysjef Roar Lund. – De fleste fiskere er ærlige arbeidsfolk som har det samme fokus som oss, nemlig å bevare en bærekraftig fiskestamme som vi kan fortsette å høste av.  Fiskebåtene har en selvstendig plikt til å sjekke fangsten de tar om bord, for å se om innblandingen av fisk under minstemål er for stor. Da plikter de å forlate området, avslutter Lund med.

 Høflighet og orden

Kystvaktas oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. 977 millioner ligger det i budsjettet for 2011.  – Det er viktig at vi opptrer med høflighet og respekt, sier Roar Lund. Han mener at Kystvakten har et godt samarbeid med alle partene de samarbeider med. – Vi tilstreber oss det, legger han til, en av havets gentlemenn på Gråpus, som er fiskernes kallenavn på Kystvaktskipene.