- I Tyrkia, hvor jeg kommer fra er det flust med skreddere. Der er det vanlig å sy dressene fra bunnen av. Når det er så mange utøver av samme yrket, er det vanskelig å finne arbeid. Jeg dro til Norge sammen med min kone og våre barn for å prøve å skape et bedre liv for barna mine. De første årene jobbet jeg i oppdrettsnæringen, men helseplager gjorde at jeg måtte slutte. Da fant jeg ut at jeg ville prøve å gå tilbake til det gamle yrket mitt, skredderyrket. Jeg startet en kombinert butikk og verksted, men oppdaget fort at det var verkstedet det var interesse for.
Gjenbruk og idealisme
- I Tyrkia, der det er billig å få sydd nytt, er det ingen etterspørsel etter skreddere som kan reparere rifter og skifte glidelås. I Norge, derimot er det mange som kommer til meg med plagg som har stor affeksjonsverdi, men som har gått i stykker. Eierne blir utrolig takknemlig når jeg har fikset skaden. De sier ofte at det er så pent arbeid at de ikke ser at plagget har vært skadet. Det gleder meg, for er det godt skredderarbeid, skal det ikke syntes. Jeg er glad for å ha funnet en nisje der jeg kan ha et meningsfult arbeid. Det er interessant hvordan det ryktes både at jeg kan reparere og at jeg gjør godt arbeid, det gjør at nye kunder kommer til. Du vet, det er ikke bare, bare å skifte et glidelås og få det pent. Det trenges fagkunnskap og den innehar jeg, smiler Mustafa og byr på en kopp te, - Det er vanlig at vi serverer noe til gjestene våre.
Trives
-Vi trives i Norge, og har kjøpt oss hus her på Stokmarknes. Vi pleier reise til Tyrkia en måned hvert år for å besøke familien. Ungene våre snakker litt arabisk, ikke tyrkisk. Vi kommer fra Iskenderun. Vi har snakket mye om det at vi flyttet, og for oss var det rett. Her får barna en god utdanning. I Tyrkia ville vi ikke hatt råd til å sende ungene til universitetet fordi det koster så mye. Vi vil gjerne at barna våre skal få mulighet til å ta i bruk de muligheter som finnes her. Vi har forresten ikke tatt med oss noen gjenstander fra tyskisk kultur, ler han. – Vi er forresten vant til e kalde vintrer. I Norge tenker mange på Tyrkia som et sommerland. Der er kalde vintre i deler av Tyrkia. De første årene i Norge slet jeg med hodepine og frosne ører, men nå er kroppen blitt vant til klimaet. Det rareste med Norge er forresten at folk ikke hilser på hverandre. Når jeg hilser, så får jeg ikke engang svar. Det syntes jeg er rart.
Verdi
- Jeg er glad i arbeidet mitt, og det er en ekstra glede med fornøyde kunder. Jeg reparerer også symaskiner, og skifter glidelås i vinterstøvletter. Arbeidet er mangfoldig, men det hender at jeg savner skredderverkstedet mitt i Tyrkia med rullene av ubrukt tøy og arbeidet med å sy dresser, avslutter Mustafa med.