Det var om våren de vegfarende mellom det Søndenfjeldske og Nordenfjeldske Norge måtte bruke Vårstigen i Drivdalen. Isen på elva Driva var i oppløsning, og vårflommen hindret bruken av sommervegen i dalbotnen som krysset elva ni ganger på ni kilometer.
Vårstigen ble omtalt som de vegfarendes skrekk og var så smal at to ryttere knapt kunne møtes. Den var bratt, og neppe noen annen av Norges fjellveger har opp gjennom historien vært like omtalt og fryktet som Vårstigen. Spesielt er det mange historier om dramatiske hendelser etter at kongen kalte ut bøndene for å gjøre vegen farbar med vogn.
Fredrik IV brukte to-hjulskarjol i 1704 og Christian VI kjørte med firehjulsvogn i 1733. Det var da det ble sagt: «Worstien, der for en fremmed falder heel fryktaktig og besværlig …»
Men synet på naturen endrer seg. Da Aasmund Olavsson Vinje i 1860 kom opp på Tingsvaet – Vårstigens høyeste punkt – skrev han:
«Her
er so vænt, det kann meg grøta
for
det, um eg er vaksen Karl.»
Men han skrev også: «Den galnaste og styggaste Aalmannvegen eg enno hever farit paa.»
I dag er Vårstigen en flott turveg for deg som er glad i å oppleve vakre planter, sjeldne dyr og dramatisk natur. Ta med matpakke og kikkert en dag på forsommeren. Start ved Gammelholet i sør, så er du på Tingsvaet etter en halvtime. Mulighetene er store for at du får se moskus på andre sida av dalen.
Bruk dagen på å rusle den gamle vegen og forestill deg kongene som kjørte med hest og vogn. Da forstår du at en av kongene forfremmet kusken fra løytnant til kaptein da de var kommet velberget ned fra Vårstigen.
License information
-
License
Attribution (CC BY)
