• Photo: Lene Christin Rydningen (Opphavsrett)
  • Photo: Lene Christin Rydningen (Opphavsrett)
  • Photo: Lene Christin Rydningen (Opphavsrett)
  • Photo: Lene Christin Rydningen (Opphavsrett)
  • Photo: Lene Christin Rydningen (Opphavsrett)

Tromsø Kinomatografteater

Tromsø Kinomatografteater

Toralf Willumsen startet i 1909 den første stasjonære kinoen ”Tromsø kinematograf” også kalt ”den intime” etter Tromsø kinematografteater (Verdensteatret) åpning, fordi den var mye mindre. Før kinoens åpning måtte Tromsøs innbyggere nøye seg med sjeldne omreisende formidlere av levende bilder, så kinoen ble fort ett populært kulturinnslag.

Kinoen hadde høy lønnsomhet og brakte kommunen selv inn i bildet, som sårt trengte pengene. Dermed ble det kommunalt monopol over kinoen i 1913 da kommunen ville sikre seg all inntekt fra Kinovirksomheten. De videreførte ikke Willumsens konsesjon og ”Den intime” ble nært nedlagt før Willumsen overlot driften til kommunen mot hans vilje. Byggingen av Verdensteatret startet i 1915 og dørene åpnet 4. juni 1916, så det var en rask byggeprosses. Anbudene for snekkerarbeid ble for dyre så arbeidet ble utført i timebetaling.

Den intime og Verdensteatret eksisterte sammen side om side i noen år til glede for det lille publikummet det trakk med seg. I slutten av 1920 årene var det økonomiske nedgangstider og det var lite lønnsomt med to kinoer. Det lønte seg ikke å privatisere Verdensteatret så de la ned Den intime for å trekke til seg mer publikum i den store salen. Lønnsomheten økte naturligvis og filmetterspørselen var stor. Det brakte også med seg mange nye kunder som skapte lange køer.

Noen år senere planla kommunen å bygge enda en kino, men 2. verdenskrig satte en stopper for de planene. Etter krigen kom planen på banen igjen og i 1970 startet byggingen av Fokus som åpnet dørene 16. mars 1973. Verdensteaterets storhetstid var over.

Fra stillhet til lyd

Når verdensteatret åpnet i 1916, ble det vist filmer uten lyd. Når de noen år senere fikk musikere til å spille unner filmen, ble det en helt my opplevelse å gå på kino. Ikke bare fikk de selve filmopplevelsen, men også en musikal opplevelse. Men å spille rett musikk til rett tid var ikke alltid så enkelt, og etter et par ganger med feil begynte folk å klage. Nå var det viktig å skaffe en film som hadde ferdig lyd, slik at alt skulle være riktig. Selv om filmene med lyd var bedre, savnet enkelte musikkopplevelsen fra musikerne.

Verdensteaterets Arkitektur

Hovedfasaden, som vender mot storgata, er sterkt preget av klassistiske idealer som var populært på begynnelsen av 1900-tallet. Man kan se preg av Louis Seize-stilen, hvor det stilles sterke krav til klarhet, orden, stabilitet og symmetri. Fasadene på for- og baksiden til Verdensteateret er symmetriske. Frontfasaden har Louis Seize-dekorasjoner under vinduene og karakteristiske jugend-vinduer. Taket er mansardformet og tekket med skifer. Det er en forhøyet midtparti, som strekker seg opp alle etasjene og skaper et tårnlignende tyngdepunkt på fasaden.

Førsteutkastet til arkitekt Amundsen ligner det bygget som står den dag i dag. Førsteutkastet hadde ikke kjeller, hadde sentralisert inngangsparti og en mykere fasadeutforming. I dag har bygget kjeller, inngangsparti i sør og en røffere fasadeutforming.

Kinosalen

Oppe ved taket og rundt sceneveggen kan en finne forgylte plantekranser og planteranker. Denne type dekorasjoner hører hjemme i art nouveau og klassismen. En kunne også finne slike elementer i barokken. Oppe ved taket er det også noen forgylte ”eggestavborder,” disse er veldig typisk antikken. Man finner slike eggestavborder i greske og romerske templer.

 Veggmotiver 

Det er 10 bilder som er malt på veggen i selve kinosalen på Verdensteatret. 5 på hver side av salen. Alle bildene er malt i 1921 av Sverre Mack, og har motiver som er inspirert av norske folkeviser og eventyr. Mack malte med olje på tørr mur. Det at han ikke malte på våt mur harforårsaket vedlikeholdsproblemer i ettertid. Bildene har derfor blitt restaurert flere ganger opp igjennom tidene, for at de skal beholde sin naturlige sjarm. Etter Macks død har Ulf Dreyer restaurert bildene i 1991 og i 1992.

I de fleste av bildene er det en munter stemning, fylt med glede og kjærlighet. Varme og kalde farger er brukt om en annen, men den dype rødfargen går igjen i alle bildene. Mange av de varme fargene er duse, mens de kalde farnege, som blåfargen, er sterke farger.

Alle maleriene har en ramme malt med et spesielt blomstermønster som ligner på akantusranke og rosemaling. Dette mønsteret består for det meste av egenkontraster med primærfargene, men fargene her er også mer duse. Det er for det meste brukt lyse farger, mens mørke farger, som fiolett, er ikke så ofte brukt. De har også hint av nyromantikken/nasjonal romantisk i seg, med tanke på at det var kort tid etter denne tidsepoken at bildene ble malt. Når man sammenligner med andre maleri fra denne tiden, viser det seg at flere lot seg inspirere av folkeeventyr og myter. Andre tegn på nyromantikken er også været. Himmelen er nesten klar og været er fint. Glede, sang og dans står i fokus.

På noen av bildene har folkene på seg norske folkedrakter. Andre elementer i bildene er også mulig å igjenkjenne fra landlige områder fra gamle Norge. Gårdsdyr finner man også på flere av bildene.

Skriften som er brukt ligner på Halvuncial skrift. De store bokstavene har et hint av Gotisk skrift i seg.

Verdensteateret i dag

I 1994 ble Verdensteateret fredet. Fram til desember 2004 var Verdensteatret en del av den ordinære kommunale kinoen i Tromsø. Bygningen er fortsatt i kommunal eie, men i 2006 overtok Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) driftsansvaret.

Tidligere var første etasjen i Verdensteateret brukt som butikklokale. På toppen lå det en vaktmesterleilighet samnt arkiv og kontor for kinobestyreren. Kommunale kontorer ble plassert i andre etasje. Billettluka var plassert innerst i vestibylen, som i senere tid har gått gjennom en rekke forandringer. Det er en rektangulær foajé før man entrer kinosalen. Kinosalen rommet opprinnelig 400 mennesker, hvor ¼ av plassene var regnet som ståplasser. I januar 2006 ble "Verdensteateret Kafé & Bar" etablert i vestibylen. TIFF arrangerer jevnlig filmquiz, kortfilmframvisninger, konserter og litteraturopplesninger.

Share to