5) Mot jul - Den gode samtalen

Når jeg er i slike samtaler er det en egen flyt, som om hjernen min er i samme frekvens som den jeg snakker med. Vi er i flyt sammen, og vi er likeverdige. Jeg har ingen formening om hvilket tema som vil ploppe ut av munnen på min samtalepartner får han sier ordene. Og jeg responderer spontant, uten å filtrere og planlegge.

Slike samtaler er gull verd for meg. De gir noe jeg nesten ikke klarer å sette ord på. En følelse av å ha vært med på noe nesten hellig, kanskje?  

Det er ikke gitt å ha slike vakre samtaler. Noen ganger er mitt hode så fult av uløste problemer, bekymringer eller mas at jeg slett ikke greier å ta i mot det den andre prøver å formidle til meg. Og noen ganger har den jeg snakker med det akkurat sånn: Da møtes vi ikke i det felleskapet som kan være.

Når jeg har indre stress eller uro kan jeg derimot oppleve at det både hjelper meg å sortere mine egne problemer og at det hjelper meg til å se det utenfra, dersom jeg tar dem opp i begynnelsen av møtet. Da roer ofte mitt urolige hjertet seg, og vips så er bekymringene mine halverte. Halverte bekymringer er faktisk til å leve med, for ei som kjører dommedagsprofetier når verden dukker meg under.

Slik er det også med gledene mine, de fordobles ved at vennene mine gleder seg med meg. Da forstørres gleden til en ballong jeg svever under. Da er livet herlig.

Jeg trenger den gode samtalen både i gode og onde dager. Samtalen der jeg kan veksle på å tenke, høre og prate. Den gode samtalen er en utrolig gave. Jeg tar den ikke for gitt men gleder meg over den hver gang jeg er inne i en god samtale med venner som bryr seg om meg. Det er min rikdom det!

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide