18) Mot jul - Å bære ut jula

I dag sitter de gamle skikkene enda i folk. Det er vanskelig å bare stikke innom uten å ville ha kaffe, te eller annet traktement. Om man bare har lyst å sludre litt, eller levere en presang, ender det gjerne med et helt traktement og jeg blir sittende mye lengre enn jeg hadde tenkt!

Man trodde forresten også at den første som sluttet å spise på julaften ville dø innen året var omme (i eldre tid begynte det nye året i julen, så de hadde et helt år å dø på, og ikke bare til nyttårsaften). Det var tydeligvis meningen at alle skulle spise og drikke mye i julen! Den slags overtro er det heldigvis slutt på nå. Dog og likevel- det både lages og spises altfor mye i jula!

Det er som om det er tryggere å møtes om et matfat, enn å bare komme snipp og snau og ønske seg samvær og samtaler med de man liker å være sammen med. Og ikke minst å prate med!

I dag er problemet for mye mat hele året, og om man skulle trakteres hos alle fordi man kom innom, ja så tror jeg dørene etter hvert måtte utvides! Kanskje det etterhvertr kan bli forståelse for at man vil komme, men at man ikke orker mat! I jula føles det som om jeg går fra bordsetting til bordsetting, sein frokost og sein middag. Hvem orker vel så mye mer enn det?  

Så ja takk, til å stikke innom, sitte på kjøkkenet og sludre en liten, men vakker stund. Det holder i massevis det, uten at en trenger bære ut jula…

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide