• Photo: Richard Woodman, The history of the ship: 1997
    (Copyright)
  • Photo: Robert Gardiner; The Heyday of Sail, 1995
    (Copyright)
  • Photo: Robert Gardiner; The Heyday of Sail, 1995
    (Copyright)

Var Dunkarsundet ei spansk frihavn?

Det tok flere hundre år å få lov til å drive med handel i byen som i 1742 fikk navnet Kristiansund. Bergen og Trondheim hadde enerett og slo ned på ethvert forsøk på uthuling av sine privilegier. I 1354 sørger erkebiskopen av Nidaros for å bli eier av Fosna med havneanlegg, for å blokkere for etablering av en ny by. I mai måned 1637 lå det samtidig 30 nederlandske handelsfartøy med to militære eskorteskip på havna her i byen, for å kjøpe trelast. I august 1642 lå 26 skuter her. Nederlenderne hadde på denne tida rundt 1200 årlige anløp i norske havner. Eksporten økte sterkt i tida 1600-1630. De norske selgerne ble stadig mer profesjonelle og prisbevisste, etter at oppkjøperne fra Nederland i den første fasen hadde hatt overtaket, både med gode sjøkart og i forretningsmetoder; noen steder hadde de slått til seg tømmer i bytte for blå luer!

Nikkel Kock og Carel von Cracouw

Det som skjedde i mai 1637, var at admiral Erik Orning kom hit med seks orlogsfartøyer og arresterte 29 av de nederlandske skipene; 22 fra Friesland, 7 fra Nord-Holland. De hadde nemlig oppgitt å ha en fjerdepart lavere lastekapasitet enn de virkelig hadde, og dessuten drev de handel på et forbudt sted, med sagbord, fisk, tran, smør, huder og skinn. Den lokale toller Nils Christensen hadde imidlertid tillatt dem å handle med bøndene, og hevdet å ha dekning for dette i et kongelig brev. Admiralen heiste Dannebrog på alle skip, og seilte selv bort. Like etter tok 60 nederlandske soldater fra eskortefartøyene de beslaglagte "priser" tilbake, med økser, sabler, skipskanon og hånende tilrop til de norske vaktene, som måtte hoppe på sjøen. De nederlandske skipperne betalte soldatene sine 100 riksdaler hver for å bli befridd. De nådde nederlandsk havn med Dannebrog fortsatt vaiende i mastetoppen. Kong Christian IV protesterte, og fikk medhold av Nederlands ambassadør Carel von Cracouw, og bystyret i Amsterdam tok tre av skipene i arrest der. Resten unnslapp. Kristian Kvart forlangte at fire skuter ble oppsporet og tvunget tilbake til Lille Fosen på Nordmøre! Han godtok ikke penger som erstatning. Kravet nådde ikke fram. Kompromisset ble ei bot på 8000 daler, betalt kontant i København. Skippere og besetning ble nektet ny innreise til Norge, men skipene skulle få komme tilbake, når pengene var betalt. Det tok flere år.

I august 1642 var det den norske generalvisitør Nikkel Kock som ville inspisere 26 skip som lå her på havna for å proviantere. Nederlenderne klaget over denne urimeligheten, og stakk av etter å ventet på Kock noen dager. De klaget på at Kock til stadighet drev med kontrollmåling av lastekapasiteten, gjerne tre ganger på samme Norgestur. Kongen ga dem faktisk medhold, og ga skipperne fritt leide til å vende tilbake, selv om de ikke hadde ventet på kontroll denne gangen. Noe av konflikten viste seg å ligge i forskjellen på teoretisk lasteevne når det gjelder trelast kontra korn. Korn kan ikke fraktes på dekk, derfor får man med seg mer plank enn rug.

Dunkirk

Europas mange kriger har til alle tider påvirket internasjonal handel. I urolige tider gikk de nederlandske handelsfartøyene i konvoi til Norge, og skulle de selge lasten i Frankrike, gikk de gjerne tilbake rundt Storbritannia og Irland! På 1600-tallet var det ikke u-båter man var redd for, men fiendtlige pirater!

Den nordfranske sjøfartsbyen Dunkerque; navnet betyr "kirke i sand", er i dag mest kjent for sin gassterminal og hendelser under andre verdenskrig. I perioden 1583-1646 ble byen styrt av Spania, som var den dominerende stormakt i regionen. Spania ville knekke den nederlandske handelen og bygde ut Dunkerque til et "kaperrede"; en sivil marinebase for statsansatte sjørøvere. De brukte små, hurtigseilende fregatter og var overalt i Nordsjøen. I haveområder som Fosna hadde de robåter med 20 par årer. Sjøfolk fra mange nasjoner tok del, og hadde ordinær lønn (og helt sikkert bonus) fra sine redere, som drev privat forretning i samarbeid med den Spanske stat. De kidnappet hele besetninger og stjal last og fartøy. Brukt-skipsmarkedet i Dunkerque var så aktivt at det hendte det ikke fantes kjøpere, slik at skuter måtte hugges opp til ved. I 1640 og 1641 ble hele konvoier tatt her på Nordmøre. Også sivilbefolkningen ble utsatt for mange voldelige overgrep. Det kunne komme plutselige militærangrep med ren plyndring. Vår by var spesielt utsatt, fordi det ikke fantes forsvarsanlegg og dessuten fordi seilskipene kunne komme seg ut igjen etter et lynangrep, med samme vindretning som tok dem inn på havna, fordi vi har tre alternative utganger.

Dunkarsundet

Den store sjørøveriaktiviteten på Nordmøre får oss til å lete etter lokale spor. Det er ingen tvil om at Dunkarsundet har sitt navn etter byen Dunkerque, og at navnet er fra 1600-tallet. Sagnet sier at en kaprer greide å manøvrere gjennom det trange sundet. Danmark-Norge var tilnærmet nøytral i krigen mellom Spania og Nederland, men Kongen hadde etter 1629 mest sympati med Spania. Det er derfor ikke utenkelig at han uformelt kunne tillate dem å bygge opp en permanent militærbase her i byen. Arkeologer må sannsynligvis lete mest på sjøbunnen, for det meste av aktiviteten foregikk nok om bord på skip. Fra 1648 avtok tømmereksporten og gikk inn i lavkonjunktur, så dette må i så fall ha vært i første halvdel av århundret. Det var furu som særlig ble eksportert, både til skip og hus-bygging, men eik var mest etterspurt. Med unntak av årene 1628-30 var det forbudt å eksportere eik fra Norge. London og Amsterdam var på denne tida bygd på peler av norsk trevirke. Det er også interessant å merke seg at seinere eier av Fosna gård, Christoffer von Gabel, antakelig var med som sekretær ved inngåelsen av en viktig Dansk-Norsk-Nederlandsk avtale om regulering av tømmer-tollsatsene, på et møte i Stade i 1641.

Mange av opplysningene i denne artikkelen er hentet fra en avhandling professor Johan Schreiner utga i 1933; "Nederland og Norge 1625-1650, trelastutførsel og handelspolitikk".

Share to