Dikt Om Dikt og Slikt
Hvorfor:
Jeg skriver for
å lære meg og snakke
så og si
Jag skriver för
att lära mig tala
så att säga
I write to
learn how to speak
so to speak
Ich schreibe um
sprechen zu lernen
sozusagen
J’écris pour
apprendre à parler
façon de parler
Escribo para
aprender a hablar
es un decir
Dagens:
En dag uten dikt
Er en dag uten mening
De hellige bikt
Og fornuftens forening
Skriv Skriver:
Tjo Hei Skriver Ole Nora og Tore
Kom dere på sporet av ordet
Av ord er du kommet Til ord skl du bli
Og av ord skal du igjen forstå
Så grip din fjærpenn blyant
Penn, Pc eller Mac
Get back on the track
Of the word as it occurred
Way back: Tick Tack
Tick Tack
Litteraturprofessor Dahles Tale:
«Dikt er
litteraturens gymnastikk» Sa jeg for noe tid tilbake og mente hva jeg sa.
Det var da. "Dikt er roman,
forkortet til novelle; en historie komprimert til dikt;
noen linjer dynamitt som har til oppgave å gi oss essensen i livet ditt og...
mitt".
Tordner litteraturprofessor Dahle og ser ut over sin forsamling som den
geniale.
Han glemmmer helt å si at diktet mer enn alt og kortere fortalt; er sjelens
tale.
Apollons Rike
Og du som listig nærmer deg Apollons rike
uten å ta din galskap med, om enn så fyldt av lærdom;
ideias iluministas, takt og tone, -regler. -Intellekt deg preger.
Og tror; at dette gir deg rett til inntrede i skalders sublime sfære
Det korrekte, rytmisk perfekte som døde fluer for din fot
der -for vanviddets dikteriske mot
Og vil du ha med skald å gjøre
Før da din penn bak venstre øre
Legg visdom i din munn hold den
nynn så en trall i Backus gudehall
Rimord-Mor
hvor er du mitt kjære rimord på stor
når jeg nettop har bruktop stor og ifjor
kom til meg og lær meg i denne time
å mesterlig beherske kunsten å rime
vær hos meg min elskede diktets mor
jeg er din sønn vil bli mester mentor
til poesiens tjeneste vil jeg meg vie
min viv være du for resten av livet
O´takk du min kjære her er du jo
kom tett inntil meg skal jeg si deg no
du er jo mitt livs så skinnende perler
sammen mot himmelen flyr vi som erler
Flokksyndromet
De fleste mennesker er så monn om å høre til:
Gjengen, flokken, gruppen eller de vanlige, normale;
at de foråder sine egne leggninger for å få "TilHøre"
Etter en tid i flokken merkes jo ikke at man har mistet
Sitt spesiale; sitt talent: -Det Geniale
Dikt-Taktikk
utstudert veltalende
honningord
taktikk
rim og regler
poesi
dikt
sett slikt
intet bud bak bringa
svikt
Paroxysmer:
Drit Og Dra
Det skal være "skrella rett av panna"
uten rim og rytme
Forbanna
opprør skal det være
estetikk, etikk- indre harmoni
få det vekk---Drit Og Dra
Penga står i kø
Forlatt:
Hvor er du min inspirasjon
gikk du av på forrige stasjon
må jeg vente i evigheter
for å finnut av hva du heter
Jeg savner deg vennen min
kom snart inn i pennen min
rør ved meg den kan sprekke
den åndskraft som du vekket
Intellektuell Idyll
Om ditt kranium strutter av viten
og man ikke eier fnugg av forstand
hva er kunnskap verd da mann?
eller kvinne for den sakens skyld
harru proppa inn stoffet som
"fyll"
for åsole deg i intellektuell idyll?
Om Visdom:
Har lenge levet i håpet og troen
om engang å bli vismann for noen
men vil jeg ha med visdom å gjøre
vet jeg den går kun fra munn til øre
Fra mann til kvinne kvinne til mann
som Eros i Lise aktiviseres forstand
Av å lese en bok blir man nok intellektuell
Vil man bli vis må lyttes både lenge og
vel
Devine Light:
I´m here for your delight..
to brightnen your day
and comfort your night
Just the mere glance of you...
gives me inspiration to write
you and I will see devine light
KjæreJente! Hjertevik 28/10-2008. kl.1200
Det er ikke hverdagskost å skrive brev i denne pc.tid. Korte meldinger i
diktform skal det være. Det er derfor jeg skriver dette i brevform, for å myke
opp mine ”ti små negerbarn” til å yte sitt ypperste.
Jeg hadde idag
en lang oppvåkning fra dyp søvn. Deilig. Men jeg sto ikke opp før etter to
timer. Denne tiden om morgenen er i grunnen ikke bortkastet tid, nei tvert
imot. Den er en preparering for dagens komme og gårsdagens farvel. I denne
morgens våken-meditasjon var du hovedtema.
Vår framtid, vår kjærlighet og våre distanseproblemer. I den første tiden av
vårt intense forhold var vi sjeleglad for den lille tid vi hadde sammen. Noen
minutter var salig, en time var toppen og helgen ble en laaang himelsk
erfaring, Etterhvert har vi blitt mer og mer krevende i vårt tidsaspekt med det
resultat at vi i stedet for å nyte hvert minutt som var det alt, begynner vi å
grue til adskillelsen allerede i helgemøtets start. Tar jeg ikke helt feil så
gjelder det os begge.
Jeg har jo til og med skrevet et dikt til ære for dette tema:" Vær her og
nå, ikke der og da, eller i morra".Det er dette vi/jeg må ta konsekvensen
av; å leve i nuet, nyte hvert sekund, minutt og
time som var det alt vi har. Vi elsker hverandre, det vet vi nå, vi stoler på
hverandre, det vet vi
også. Nå må vi lære å nyte hverandre, ta konsekvensen av hverandres kvaliteter
og leve derefter.
Våre adskilelser er vanskelige og kommer vel så til å være; det får vi bære og
i kjærlighetens navn vil her også oppstå savn. Dette savn lader oss/meg til
sterke litterære utfoldelser og kan vel også spore deg til det samme, når din
tid tillater, men det kan også spore deg til kraft i ditt arbeide.
Om du får tid til å lese dette er det bra; om ikke så se på det som en øvelse
til lange setninger
for så å gå over til kapitel 7. i min romanbiografi: Kapitlet
"Ninjan" som handler om min søster Lillian.
Kjæreste, jeg stoler fult og helt på deg og nyter deg, selv på lang avstand.
Bare Din Poe
In Memorim
Jeg minnes deg kun så vidunderlig vel
Vi sto der å svaiet en forsommerkveld
Trollbundet av ild i vår tiltrekningsflø
Den berusende tid mellom hallo adjø
Kjære Jente! Hjertevik
Søndag 16/11-2008. Kl.1341
Her kommer enda et brev som du sannsynligvis ikke får tid til å lese før
Grand Canaria eller Jul. Vil dog skrive det alikevel mens det ligger meg på
hjertet.
I denne tid som du har vært borte fra meg, og som blir den lengste i vårt
kortlange forhold, har jeg vært usedvanlig deprimert og inspirasjonsløs.Humøret
har vært labert, initiativ nærmest på nullpunktet og apati med tvfilmpsykoser
nærmest hver aften. Tvangsdiktning på poeten og disiplinpress-litteratur i mine
noveller og bioroman.
Dette har blitt tillagt savnet av deg og kun det og min
"nedtur" forble konstant og fokusert. Lite har jeg tenkt på at den
tiden av året vi her ferdes i er årets absolutte rekordtid hva betreffer
allmene deprsjoner. Det er i denne tiden de fleste selvmord begås,uten
sammenlikning forøvrig. På denne tiden av året har jeg hatt mine lengste
utenlandsreiser. Hvert år på denne tiden
har jeg "bodd" i Portugal eller Marocco. Nesten alt jeg har skrevet
av noveller, romanoppsatser har jeg hatt inspirasjon til å skrive der, i
tilbakeblikk til barn og ungdomsrikene.
Denne "svarte årstiden", mellom sprikende svarte trær, barfrost
og hvit jomfruelig snø, har jeg hoppet over hvert eneste år; før jeg traff deg.
Dette er den største posten i ekvasjonen "svartvintersavn". Du
fremstår plutselig som lyset i det mørke, straks dette er forstått, og mitt
humørsvinger igjen fra mørkt mot lysgrått.
Det var i oppvåkningstimen søndag morgen/formiddag at dette sto klart for
meg. Og jeg forundret meg over: Hvorfor har dette ikke stått klart for meg før?
En hel masse som før for meg var en selvfølge i mitt liv har blitt totalt
omformet, etter deg. Mitt liv er ikke kun mitt lenger, det er vårt, og det er
jo så nytt for meg fremdeles, og selv om det har blitt en stående replikk på
min tunge, må vi ta dette i akt, som prevensjon til senere bruk. Masse er nytt
i vårt forhold for deg også, og om du lyster; legg det "på bordet" og
belys det så vi sammen kan ta våre forhåndsregler og se fremtiden i møte med
glede og inspirasjon, også adskildt. Jeg elsker deg jente, det vet du, men jeg elsker deg som
meg, på min måte. Elsker jeg deg som du ønsker å bli elsket? Brenner spørsmålet
i meg. Du er jo alt jeg ønsker å elske.
Enhver mann, også jeg, vil jo stå fram som kjærlig, sterk, fast,
målbevisst og attraktiv for sin kjæreste. Om jeg på noen av disse områder har
sviktet
håper jeg at du med forståelse kan se at jeg er meg det meste bevisst og at alt
bearbeides til det bedre også min holdning til din sønn, ditt arbeide,
dine venner og kolleger. Selv om det synes som om jeg har "mange jern i
ilden" har jeg jo kun deg og min litteratur å bry meg om. Før var det
meg, min litteratur og mine reiser, hvor reisene sto for eventyret. Nå er det
deg som er eventyret og kompensajon for mine reiser. Dette sies
nå når det er du som er ute på reiser og kan også tas med som et element i
ekvasjonen; "svartvintersavn"
Kjæreste! Jeg håper at du forstår dette riktig og at jeg skriver dette brevet
med hånden på hjertet, men jeg skriver det også for å lette mitt hjerte for de
tanker som skyller gjennom meg i "mørketid".
Dessuten mangler jeg langprosatrening og følesen av; å la de "ti
små" danse hemningsløst over tastaturet er sterkt tiltagende: I
litteraturens navn Amen; Jeg elsker deg, la oss leve dette livet sammen.
Din Poet
PS:
Ved å "mimre" tilbake og huske dette, husker jeg også at
november og desmber månedene var brevskrivermåneder, da ble brever skrevet i
større grad enn i andre, det var innetid, det var mørketid og mangt et
kjølighetsdikt og brev ble i denne tid tegnet møysommelig ned, for hånd; gjerne
i blafrende talglys.
Jeg minnes også fra "før din tid" var det med start på nyåret at
virkelige inspirasjonstider ble effektive. Men det var da; nå er nå, og god
litteratur skal kunne oppstå til alle døgnets tider, til alle årstider. med deg
blir dette mulig, jeg kjenner det i meg, på meg, under, over meg og rundt meg.
Med deg
blir alt mulig.
Jeg elsker deg kjære, det vet du,
men jeg elsker deg som meg, på min måte.
elsker jeg deg som du ønsker å bli elsket?
brenner spørsmålet i meg.
du er jo alt jeg ønsker å elske.
*
Da du kom hjem igjen
Tentes alle stjernene på himmelen
og atter ble det lyst
I mitt liv og sinn
Takk for at du ble min
"For et vakkert dikt!!!"
"Jeg elsker
at du elsker meg
på din måte
Det er jo deg jeg elsker!"
"Du viser meg hele tiden
at du er meg nær
Du gjør alt du kan
for meg
og er meg kjær"
"Hva mer kan en kvinne forvente?"
"Elskede!"
Kjæreste Jente
Husker du våre sorte «hull». De som kom ganske hyppig og var dype og dypt
sårende.
De har blitt færre og færre og grunnere og grunnere og som med ulydene på
Merce´n din blir de ganske sikkert også helt borte. Jeg vet at jeg har betedd
meg sjalu også i går aftes, men
-og det kan jeg love deg, at også dette er meg bevisst og blir bearbeidet med
omtanke og
målbevissthet. Jeg skriver disse linjer, for de ligger meg på hjertet og av den
grunn kommer
ikke søvnen til meg som den skal.
Det er vel gamle følelsesskader som gjør at jeg bærer på sådan skavank,
men den har
jo tydeligvis blitt bedre og med bevissthet derom og din hjelp og forståelse,
ser jeg i grunnen
fremtiden lyst imøte selv om dette skrives i mørke natten.
Jeg elsker deg over alt i verden
og vårt forhold skal ikke ha en sådan depresjonsbyrde
å bære på. Jeg lover deg på ære og samvittighet å gjøre mitt beste for å bote
på dette svøpet.
Så er mitt hjerte noe lettere og jeg kan gå tilbake til sengen og
fortsette det jeg begynte på;
å drømme om deg, tilbake til vår "rosa sky" -den evigvarende
førsteforelskesen som bare blir
sterkere og sterkere ettersom våre spinnetråder blir mangfoldige og får kraft
til å vare i evighet. Vi har en kjærlighetspakt vi to og den vil jeg dyrke og
ære så lenge jeg lever i denne sfære.
Ha en riktig God Morgen Og Dag, Jenta Mi Og Del Min Kjærlighet Mellom Alla
Barna.
Din Kjæreste Poet
PS:
Jeg må "venne meg til" kjærligheten. Langsomt men sikkert kommer den
til oss: fanger oss totalt.
Aurasti
Et tankespill om lysets makt
ble vunnet nå i denne akt
Refleks av Ra belyser deg
i synsranden du viser meg
En månesti en specterfoss
den gyldne vei å gå for oss
*
Hjemkomst
Når du kommer hjem
trett så sliten
trenger mine varme hender
da skal jeg stryke deg
på pannen
masere deg i nakken
så varmen
brer seg
til dine dine lender
og alle dine såre lemmer
*
Min Dronning
Du den første
Min største
og eneste
kjærlighet
I deg har jeg
funnet min vei
Jeg Elsker Deg
*
D: DAY
Idag er dagen før dagen
inatt: natten før natten
God morgen og dag du min kjæreste
i morgen er du her min høyst ærede
Dronning såvel i navn så som i gavn
kom til meg; ta slott i min favn
Lett hutrende på litt stive føtter naken
kommer jeg inn i stua blendet av sol
som strømmer inn over din sofarygg
vaklende bort til kaffekoker´n puttrer
Etter tredje slurken husker; din dag
det er idag du kommer; liv i luggen
luft i gluggen, fram med bøtta, ajax
ut å handle roser & sjampanje strax
Våkner fort på DIN fredag
*
Før og Nå
Før jeg møtte deg.......
følte jeg meg helt normal
nå føler jeg meg riktig gal
Dikt Av Idag
Og ser du en sjanse til
Å sette ditt eget liv på spill
Så er det jo du har fått det til
***
Tenke Seg
Har du noensinde tenkt tanken?
Tenke på tanken ja virkelig
Gå inn i selveste tanken og se til
hvilke universum den fører deg
er det DU som fører på dens vei
:Tenkt på selveste tanken
Er det virkelig DEG
som tenker den
Eller.....?
Eg:
Styres ego av et overdeg
Selvstendig og uselvisk
Ditt eget rendyrkede
Med grobunn i din sjel
Din absolutte esssens?
Tenk deg tanken tenke
Enten DU vil eller ikke
forsøker du da ta kontroll
-Prøve å overta styringa
Ikke det nei..fortår jeg?
***
KVINNESAK
Kan du kvinne hvor og hvem du enn er
i sannhet si meg hva du i mannen har kjær
er det barnlikheten bak manndomskraften
som for deg er selve essensen og saften
-eller kanskje det sårbare bak brynjeformen
som leder ditt hjerte til klimaks i stormen.
"Einen Schmiss" etter kamp -pikant ikke sant
En amputasjon- og du røres til sløv resignasjon
***
ThinkTank
Tanken er sjelens talerør
Sjelen den lille tankeprodusent
veier kun 21 gram i transaksjon
Som med målbare elmag. bølger
Sender inspirative ladninger
Til Hjernen via sentralnervesystemet
Slik at hjernen fanger dem opp som
initsierende retningsstyrte impulser
Denne prosessen er lite forsket
velger å holde den som magi
***
Sjelesak
Sjelens spiserør er dine smaksløker
ører; dine trummehinner & ambolt
øynene er faktisk sjelens
speil
Alt oversatt i fysiske energier
med kun et mål: Sjele-info
Tilsynelatende er det hele
av samme stoff men ofte
med motsatt polarisering
for interaksjonens skyld
Kropp med hjernemotor
et perfekt kubistisk bilde
sjelen er det eterisek drivstoff
***
Nu faller bjerkens gule blader
ned mot skogens myke bunn
mot sør seg søker tanker lange
dine smil ditt hjertegode fange
nu smaker kaffekoppen best
tykke underbukser ifra kista
kommer helt sikkert neste år
den sommer´n som oss mista
løft ditt blikk du raske kropp
opp opp mot snødekket topp
sneens fargespill iskrystaller
see kong vinters hvite haller
***
1 comment
Peter Lindholm, June 13, 2013