På 1930-tallet var Lars Andersen fra Sandefjord lokal folkehelt og landets mest kjente hvalskytter. Han var kanskje best kjent som fangstbestyrer og skytter om bord på skipsreder Anders Jahres hypermoderne hvalkokeri ”Kosmos II”. ”Kosmos II” var på fangstfeltet i Antarktis for første gang i 1932-33 og satte fangstrekord flere sesonger på rad.
Fortjenesten i hvalfangsten var eventyrlig. Redere, dyktige bestyrere og skyttere tjente store penger. I de beste årene var Lars Andersens inntekt blant de høyeste i Sandefjord, bare forbigått av skipsrederne med Anders Jahre i spissen. Andersen var fattiggutten som ble folkehelt i likhet med Jahre, som ofte, og urettmessig, har blitt karakterisert som oppkomling. Andersen var fiskersønn fra uthavnen Kjerringvik, Jahre var sønn av en velstående gårdbruker og forretningsmann, som hadde råd til å finansiere sønnens jusstudier.
Lars Andersen var prototypen på den sosial mobiliteten som fantes i hvalfangsten i mellomkrigsårene. Det var vanskelig, men mulig for noen få å slå seg opp fra ingenting til samfunnstopp. Han nådde så langt som en alminnelig hvalfanger fra hvalfangstregionen i søndre Vestfold, kunne drømme om å komme.
Lars Andersen var ofte omtalt i riksdekkende media. I februar 1933 ga Aftenposten følgende karakteristikk:
”den mann som står som lederen i marken, fangstbestyrer Lars Andersen, hvalfangstens største navn som ekspedisjonsgeneral, ’eventyrgutten’ som han kalles i de vestfoldske hvalkretser, drivkraften og entusiasten under Sydhavssesongens ’storviltjakt’. Lars Andersens nær sagt fenomenale lederdyktighet og glimrende ’teft’ har gjort ham til en slags sagnfigur i hvalfangstens store fylking.
Lars Andersen er alltid kommet hjem som rekordholder i fangstutbytte, og i år igjen er han den desiderte ’verdensmester’ i hvalfangstens ’kongelige’ sport. Det står ry av ham fra Kapstaden til Ny-Zeeland, fra Australien til Falklands-øene som matadoren og raceren, mannen som alltid finner de beste fangststeder og jager så det suser!
Uten rast eller ro går arbeidet; Andersen er ofte i dagevis ikke av klærne, han vil selv være eksemplet for sine folk, derfor får han dem også til å prestere toppydelser. Men populær er han tross sin brennende iver og pågåenhet, - alle, fra officerene til messeguttene, ser op til ham som en helt i sitt yrke. Lars Andersen må og vil være vinner, og han blir det, Sydhavets merkeligste personlighet. Hans navn har allerede fått hvalfangsthistoriens lysende skjær over seg ”.
Tilnavnet ”Faen” var ikke, som man kanskje kunne tro en negativ betegnelse, men derimot et positivt tilnavn knyttet til vågemot og innsatsvilje. Myten, og en svært kjent historie fra hvalfangsten, forteller at Lars Andersen fikk tilnavnet på følgende måte:
Andersens hvalbåt kom på skuddhold av en hval. Andersen fyrte av et skudd med kanonen. Forløperen (linen) som er festet i harpunen hadde viklet seg rundt Andersens fot slik at han ble kastet til sjøs da skuddet gikk. Hvalen løp løpsk, og Andersen lå i den iskalde sjøen og kavet. Da matrosene forsøkte å få ham om bord lød det fra det frådende ishavet, ”Gi faen i meg guttær – ta hvalen”. Derav tilnavnet ”Faen”.
Til tross for at historiene om Lars Andersen fortsatt er levende på folkemunne er han knapt nok omtalt i hvalfangstlitteraturen.
Populariteten sank da han ble ansatt som fangstbestyrer i tysk hvalfangst på slutten av 1930-tallet, samtidig som nasjonalsosialistene arbeidet for å bygge opp en tysk hvalfangstflåte. I etterkrigsårene var Lars Andersen nærmest å betrakte som ”persona non grata” på grunn av medlemskap i Nasjonal Samling, og påfølgende landssvikdom. Straffen var blant annet utestengelse fra deltakelse i norske hvalfangstekspedisjoner. Det gjorde ham ikke mer populær at han ble bestyrer for Aristoteles Onassis´ beryktede og Panama-registrerte ”Olympic Challenger”-ekspedisjon på begynnelsen av 1950-tallet. ”Olympic Challenger” drev rovfangst på hvalbestander som var ansett som utrydningstruede og vernet av internasjonale overenskomster.
At Lars Andersen var uønsket og ble skrevet ut av historien kom tydelig fram da A/S Kosmos lanserte selskapets 25-års jubileumsbok i 1953. Skipsreder Anders Jahres tidligere favorittskytter, den mest kjente og myteomspunne blant de norske hvalskytterne ble utelatt fra omtalene av selskapets tidligere hvalskyttere.
På midten av 1950-tallet ble Lars Andersen tatt inn i varmen igjen. Bakgrunnen var at han samarbeidet med norske myndigheter, Norsk Sjømannsforbund og rederne om å avsløre og stoppe Onassis´ ulovlige hvalfangst. Dette førte til en total rehabilitering fra norske myndigheters side. Fra slutten av 1950-tallet var Lars Andersen igjen å finne på norske skip. Han avsluttet karrieren som fangstbestyrer om bord på hvalkokeriet ”Norhval” fra Larvik.
Kilder:
Joh. N. Tønnessen: Den moderne hvalfangsts historie
Finn Olstad: Sandefjords historie I og II
Kosmos 25-års jubileumsbok
Hvalfangstmuseets arkiver